Lønnsoppgjøret 2026

Oppvask etter lønnsoppgjøret: NHO-topp advarer LO

NHO har evaluert seg selv etter lønnsoppgjøret. Dette sier arbeidsgiverne nå.

NHO-topp Nina Melsom sier NHOs evalueringen av årets lønnsoppgjør var konstruktiv og samlende.
Publisert

Saken oppsummert

  • NHO har evaluert lønnsoppgjøret etter sterke reaksjoner fra medlemsbedrifter.

  • Nina Melsom mener LO må unngå krav som svekker tariffavtalene.

  • Hun mener store sentrale tillegg gir mindre rom for lokale lønnsforhandlinger.

– Vi hadde gode diskusjoner. Og vi opplevde det som både konstruktivt og samlende.

Slik oppsummerer NHO-topp Nina Melsom evalueringen av årets lønnsoppgjør. Etter uker og måneder med offentlig kritikk, samlet representantskapet i NHO seg torsdag til oppvask og evaluering.

I forkant av evalueringen har flere framtredende stemmer i NHO-fellesskapet uttalt seg langt mindre forsonlig.

– Har oppslutningen om tariffavtalene blitt svekket under og etter årets oppgjør?

– Det har kommet sterke reaksjoner. Og det handler nettopp først og fremst om praktiseringen av frontfagsmodellen. Det tenker jeg det er stor grunn for LO å ta på alvor, sier Melsom til FriFagbevegelse.

Hun er NHOs direktør for arbeidsliv og tariff.

Krass kritikk

Det har kommet krass kritikk fra flere hold om at oppgjøret ble for dyrt. Og kravet om at bedrifter som ikke forskutterer sykepenger, må begynne å gjøre det, skulle aldri vært innfridd.

Det er Norsk Industri og Fellesforbundet som er partene i frontfaget. Det de kommer fram til, danner en nokså streng norm for de andre oppgjørene.

Norsk Induistri-direktør Harald Solberg (til venstre) forsvarer det utskjelte lønnsoppgjøret.

Administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri gikk nylig ut i FriFagbevegelse og forsvarte oppgjøret. Men han understreket at «vi har ikke et frontfag uten legitimitet i de etterfølgende fagene».

Reaksjonene og stemningen blant deler av medlemsbedriftene ble i Dagens Næringsliv karakterisert som «Internt lønnsopprør i NHO».

– God oppslutning

– Frontfagsmodellen har god tilslutning hos oss, understreker Melsom nå.

– Men skal modellen ha legitimitet og tilslutning, må den praktiseres slik den er ment. Den har ansvar for å sette normen for lønnsdannelsen i Norge.

Det er med andre ord bare de økonomiske sidene ved frontfagsoppgjøret som er normdannende. Melsom er på linje med dem som mener forskuttering ikke hører hjemme i en tariffavtale.

Enigheten mellom Norsk Industri og Fellesforbundet utløste et skred av krav om forskuttering i oppgjørene som fulgte.

Det resulterte i flere streiker og et utall oppgjør gikk til mekling. I dag er forskuttering inne hos alle som krevde det.

Det omstridte kravet om forskuttering av sykepenger utløste flere streiker i årets lønnsoppgjør

Store byrder

– Legger man for store byrder på arbeidsgiverne gjennom tariffavtalene, så vil det undergrave oppslutningen om det organiserte arbeidslivet. Det må vi ta på alvor, sier Melsom.

Hun advarer nå LO mot å fremme krav som bidrar til å gjøre det mindre attraktivt for arbeidsgiverne å inngå tariffavtale med sine ansatte.

– Det som kan passe for frontfaget, passer ikke nødvendigvis for reiselivsnæringen eller for service og handel. Hvis man begynner å lage tariffavtaler som ikke er tilpasset sine bransjer, vil man undergrave oppslutningen om dem, sier Melsom.

Hun hevder blant annet at store sentrale tillegg svekker muligheten for lokale tilpasninger til den økonomiske situasjonen i enkeltnæringer, som byggebransjen.

Få våre saker rett i lomma!

Last ned FriFagbevegelse-appen for den beste leseropplevelsen, og få varsler om nyheter fra arbeidslivet og arbeidsfolk over hele landet.

Store sentrale tillegg

De sentrale tilleggene står i år for rundt 43 prosent av årets lønnsramme for industriarbeidere i NHO-området. Hvis overhenget fra i fjor holdes utenfor, utgjør det sentrale tillegget 61 prosent.

De siste fem årene har de sentrale tilleggene vært høye og høyest i år.

– Det er klart at det alltid er et spørsmål om forhandlinger, men det er ikke tvil om at de sentrale tillegene har vært veldig høy de siste årene. Det forhindrer fleksibilitet. Det er viktig at man har rom for lokal lønnsdannelse, sier Melsom.

– Alt løser seg bare arbeidsfolk demper lønnskravene sine, med andre ord?

– Vi i NHO er opptatt av å ivareta konkurranseevnen til norske bedrifter. Det har tradisjonelt også LO vært opptatt av. Man kan ikke forhandle seg ut av fabrikkporten, avslutter Melsom.

Powered by Labrador CMS