Penger lukter

Den intense diskusjonen om millioner fra LO til Arbeiderpartiet og investor Stein Erik Hagens solidariske bidrag til høyresiden, er på mange måter en kamp mot vindmøller. Selv Stortinget erkjenner at partier må få lov til å motta pengegaver. Og penger vil alltid på en eller annen måte finne vegen til partikassene. Om disse pengene kommer fra profitten bedrifter og næringstopper henter ut fra arbeidsfolks arbeidskraft eller arbeidsfolks medlemskontingent, er også uinteressant. Det man kan ha kvalifiserte meninger om er derfor ikke hvor pengene opprinnelig kommer fra, men hvordan de bevilges. Og desto mer demokratisk den prosessen er, desto bedre er det. Fagbevegelsen har her gode kort på hånden. LO-leder Gerd-Liv Valla kan ikke bevilge en krone til noe parti uten at de rette demokratisk valgte organene har fattet de korrekte demokratiske beslutningene. Hagen behøver ikke å bekymre seg over slike prosesser.

Det er heller ikke så interessant å diskutere hvorvidt pengene gir politisk avkastning. Det gjør de naturligvis. Og for å si det med ordene til dagens lederskribent i Dagens Næringsliv: ”Fire nye år med ikke-sosialistisk flertall vil ikke minst Hagen selv tjene på. Det kan gi ham halvering eller kanskje til og med fjerning av formueskatten. Det vil være pen avkastning på noen millioner i valgkampstøtte.” Og hvis LO-kongressen om noen uker bestemmer seg for å bevilge penger til Arbeiderpartiet og eventuelt andre partier, så er det fordi man investerer i en politikk som kongressen mener medlemmene er tjent med.

Vanskeligere er det ikke.

Siden vi ikke lever i en ideell verden hvor alt er harmoni og velferd, er det grunn til å frykte amerikanske tilstander hvor det meste av politiske verv kan kjøpes, fra presidenten ned til den lokale borgermesteren. Eller for å si det noe mer diplomatisk: Uten nok penger er det nesten umulig å bli valgt.

Politikerne selv har ansvaret for å vedta regler og lover som hindrer en slik utvikling. Det første skrittet er å gjøre alle bevilgninger og gaver til politiske partier offentlige og lett tilgjengelige, slik at både medier og vanlige folk kan få en oversikt over hvem som støtter hvem. Og det positive med dagens debatt er nettopp at det synliggjør hvilke parti som har investorer som Hagen og andre pengesterke dresskledde menn, blant sine beundrere og støttespillere. Vi kan glede oss til en valgkamp med klare alternativ. Kanskje blir det også tid til å diskutere politikk.