Pensjonene på alles lepper

Å øke pensjonsalderen i Europa er et hett tema. I forrige uke sammenkalte den svenske statsministeren sine nordiske og baltiske kollegaer til møte. På dagsorden sto seniorpolitikk og økt pensjonsalder. Utspillet fra Fredrik Reinfeldt i forkant av møtet om pensjonsalder på 75 år på sikt, vakte blandede reaksjoner. I går fulgte EU-kommisjonen etter med forslag som har vært under forberedelse i halvannet år og bygger på et omfattende samråd.

Hvitbok om pensjoner

Den såkalte hvitboken om pensjoner tar til orde for at det skapes forutsetninger for at de som er arbeidsføre kan jobbe opp i årene. Systemet i EU må sikre at folk som flytter til et annet land får beholde sine pensjonsrettigheter og at disse skal være sporbare. Folk må få sine rettmessige pensjoner, samtidig som de skal oppmuntres til å spare mer til egen alderdom. Kommisjonen anerkjenner at arbeidsmarkedspartene skal involveres i framtidige pensjonsreformer. I forslaget forventer den også at partene aktivt skal jobbe for at arbeidsplassene tilpasses eldre arbeidstakere som vil stå i jobben.

– Det er viktig å heve pensjonsalderen. En fersk Eurobarometer-undersøkelse viser at mange europeer vil fortsette å arbeide, hvis forutsetningene er de rette, uttalte László Andor - EU-kommissær med ansvar for sysselsetting, sosialpolitikk og inkludering.

Pensjonsdirektiv

EU kan ikke vedta endringer i pensjonssystemene i medlemslandene, men vedta direktiv som påvirker det indre markedet – for eksempel forbud mot aldersdiskriminering. Hvitboken er derfor tenkt å gi retningslinjer for medlemslandenes pensjonspolitikk og arbeid for å takle følgene av en aldrende befolkning. I løpet av fjoråret fikk 16 medlemsland spesifikke anbefalinger for pensjonene.

Gjeldsproblemer

Bakgrunnen for hvitboken er de store gjeldsproblemene mange EU-land sliter med. Minst like alvorlig er de langsiktige utfordringene som følger av at gjennomsnittlig levealder har økt betydelig de siste 30 årene, mens pensjonsalderen ikke har fulgt etter.

Allerede neste år vil befolkningen i arbeidsfør alder i EU krympe. Etterkrigsgenerasjonen går nå i pensjon og færre unge kommer ut i arbeidsmarkedet. Pensjonister utgjør 24 prosent av EUs befolkning. Mer og mer av landenes skatteinntekter går til pensjon, varierende mellom 10 og 15 prosent av BNP. Mange land har gjennomført endringer i pensjonssystemet som oftest innebærer en pensjonsalder fra 62-65 år. Flere står for tur. I enkelte EU-land er pensjonsalderen fortsatt 55 år.

Europeisk Faglig Samorganisasjon (EFS) sier de er skuffet over forslagene i en pressemelding. Økt pensjonsalder er en utfordring for mange yrkesgrupper. I dag holder bare 50 prosent ut til nåværende pensjonsalder.