Pensjonskamp på mange fronter

Dette er hovedelementene i pensjonskravet Fellesforbundet før helgen overleverte sin motpart, Teknologibedriftenes Landsforening:

– Retten til tjenestepensjon skal være tariffestet, og det skal inngås avtale om tjenestepensjon på den enkelte bedrift.

– Ordningen skal betales av arbeidsgiveren.

– Ordningen skal minst tilsvare en innskuddsbasert pensjon med et årlig innskudd på tre prosent av beregningsgrunnlaget (lønn - 2 x folketrygdens grunnbeløp).

– Ordningen skal også omfatte dekning ved uførhet og premiefritak.

– I bedrifter som allerede har etablert tjenestepensjon, kan disse ordningene løpe videre hvis de oppfyller minstekravene.

Strid om prinsipper

På arbeidsgiversiden er det først og fremst prinsippet om tariffesting av retten til tjenestepensjon som er vanskelig å svelge. I det forhandlingsmandatet NHOs hovedstyre har vedtatt, heter det at 'hovedstyret er av den oppfatning at pensjon ikke skal etableres som tariffestede ordninger. Pensjonsordninger skal den enkelte bedrift selv vurdere og eventuelt etablere.'

Vel 60 prosent ytelse

Beregninger Fellesforbundet har fått utført konkluderer med at en ansatt som er 40 år i dag og har ei lønn som tilsvarer gjennomsnittet for industriarbeidere (280 000 kr), vil kunne oppnå en samlet pensjonsytelse på litt over 60 prosent av tidligere lønn med en slik ordning. Forutsetningen er at man pensjonerer seg ved fylte 67 år, har full opptjening i folketrygden og at tjenestepensjonen utbetales de ti første årene man er pensjonist.

Ifølge Pensjonskommisjonens beregninger ville den samme personen fått en pensjon som tilsvarer ca 54 prosent av tidligere lønn hvis vedkomne bare hadde folketrygden å stole på.

Jo yngre, jo bedre

En arbeidstaker som bare er 20 år i dag, vil kunne rekke å opparbeide rett til en pensjon som utgjør over 80 prosent av tidligere lønn. En som derimot allerede er passert 50 år, vil bare komme opp i en samlet pensjonsytelse på 56 - 57 prosent av tidligere lønn.

Også i disse tilfellene er det forutsatt at tjenestepensjonen man har opparbeidet rett til blir utbetalt i løpet av de 10 første årene man er pensjonist. Lov om innskuddspensjon er åpen for at man kan avtale å fordele det oppsparte pensjonsbeløpet over flere år, men da blir den årlige utbetalingen lavere.

Lav pris

Ifølge lov om innskuddspensjon skal det ikke beregnes pensjonsinnskudd av inntekt under 2 x folketrygdens grunnbeløp. Tar vi utgangspunkt i en industriarbeider med 280 000 kroner i årslønn og dagens grunnbeløp (56 861 kroner), blir beregningsgrunnlaget 166 300 og det årlige pensjonsinnskuddet knappe 5 000 kroner.

Variabel dekning

Ifølge Pensjonskommisjonen er det mellom 800 000 og 900 000 arbeidstakere i privat sektor som ikke har tjenestepensjon. Om lag 100 000 av disse jobber i bedrifter med tariffavtale.

Best dekket er finansnæringen. Der er omkring 95 prosent av de ansatte dekket av tjenestepensjonsordninger, og i de aller fleste tilfellene gir ordningene bedre ytelser enn det minstenivået Fellesforbundet når krever. Innen industri og bergverk har annenhver ansatt tjenestepensjon, men bare omkring 20 prosent har ordninger som ligger på eller over Fellesforbundets minstekrav.

Ifølge en kartlegging Teknologibedriftenes Landsforening har foretatt har 80 prosent av bedriftene som omfattes av verkstedsoverenskomsten ordninger med tjenestepensjon.

Minst utbredt er tjenestepensjon innen bygg og anlegg, varehandel og hotell- og restaurantdrift. I disse bransjene har bare 30 - 40 prosent av de ansatte tjenestepensjon.