Portrett av en småby

Trude Marsteins tredje roman ”Gjør godt” er en kollektivroman med et persongalleri som i kraft av sitt antall kan ta pusten fra den mest drevne leser.

Fortellingens nav er Karolines 50-årsdag som hun feirer på et hotell i småbyen. Vi møter de fleste gjestene, deres liv og skjebner pluss en god del andre mennesker som på ett eller annet vis også har noe med festen eller menneskene på festen å gjøre. I denne byen kjenner om ikke alle hverandre, så veit de i hvert fall godt hvem de andre er. Dermed blir romanen et portrett av en småby, et ganske infamt portrett egentlig der sladderen er allestedsnærværende, og hvor de fleste sjølsagt har minst ett svin på skauen. For eksempel ekteparet Ender:

”Torunn og Audun Ender var ikke som andre, de skilte seg ut, og jeg tror de gjorde det med vilje. De var hippier. Audun Ender hadde langt hår. De hadde fester med høy rockemusikk, og det var ikke små mengder som ble drukket på de festene, og jentene deres fløy rundt til langt utpå kvelden med for lite klær. Audun og Torunn Ender likte å kysse og ta på hverandre offentlig, det virket som det var en hobby de hadde.” Sånn snakkes det antagelig om folk som er annerledes over hele verden.

Det er nesten umulig å gjenfortelle romanens handling som går over to dager i juli (7. og 8.). Med en henvisning til bokas tittel er det nok Trine som stikker av med ”gjøre-godt-prisen”. Annen hver gang ligger hun med Jan Erik og Glen, et homofilt par, for at de alle skal kunne bli foreldre.

Avsnittene i boka flyter elegant over i hverandre. Fortellerne skifter hele tida. I tillegg er romanen strukturert i en nydelig sirkelkomposisjon.

Trude Marstein har ved noen anledninger i likhet med et par andre kvinnelige, unge forfattere bidratt til å lansere seg som tidens nye vin. Med denne romanen viser hun at det for henne er helt unødvendig å skrive avisinnlegg eller essaysamlinger om hvor god vin hun er. Hun bør heller fortsette å skrive romaner på dette nivået. Det holder i massevis.