Positive tanker i Gjøvik

- Det skal være artig å gå på jobb. Det skal også være rom for humor og galskap, konstaterer prosjektleder Anne Britt Lagmandsveen. Det er også noe av filosofien bak Gjøvik kommunes arbeid for et mer inkluderende arbeidsliv. Fra IA-avtalen ble underskrevet i januar 2002, har det skjedd svært mye for de rundt 1 800 arbeidstakerne som er ansatt i kommunen.

Høydepunkt

Ett av høydepunktene for LO-leder Gerd-Liv Valla var utvilsomt møtet med 4 1/2 år gamle Kristian den 18. september. LO-lederen var i Gjøvik for å høre om kommunens arbeid med IA-avtalen forut for den store erfaringskonferansen i Oslo 20. oktober. Gerd-Liv og Kristian fikk svært god kontakt, og han stirret beundrende på henne og hennes fine halssmykke. - Et sånt smykke skulle hu mamma hatt, fastslo han. For penger hadde han, fire kroner i handa og 62 kroner hjemme. Mer enn lillesøsteren, som bare har 42 kroner. Den lille tassen er en av ungene som tilbringer dagen i Kopperud barnehage, en arbeidsplass for 16 voksne. Her har de voksne deltatt aktivt i arbeidet med å skape 'helsefremmende arbeidsplasser, hindre utstøting på grunn av helseforhold eller alder', blant annet ved å gå på kurs i kommunens regi.

Trygghet

Styrer Magni Bekkelund i barnehagen forteller at de ansatte passer bedre på hverandre nå. De forteller om større trygghet i jobben sin og i forhold til hverandre. Tilliten dem imellom har vokst. De har ikke bare sett på menneskelige forbedringer. Også praktiske løsninger er med på å gjøre arbeidsdagen lettere og slitasjen mindre. - Alle her har gjort noe med sin egen arbeidssituasjon, bedyrer Bekkelund, og nevner noe så enkelt som at i stedet for å løfte ungene opp på stolene, ber de dem om å klatre opp selv. Det tar litt lengre tid, men er så mye bedre for den voksne. - Folk har kommet fortere tilbake i jobb etter IA-avtalen. Men den brukes forskjellig. Noen vil prate, noen ønsker seg andre arbeidsoppgaver i en periode. Og de får velge selv hva de føler for. Fraværet går jo opp og ned - vi har mange unge, gravide kvinner her, smiler hun.

Priser

Ordfører Tore Hagebakken tror at Gjøvik var den første kommunen som undertegnet intensjonsavtalen om det inkluderende arbeidsliv. Han mener også at de må ha gjort mye rett i arbeidet med å innfri målsettingen i avtalen, ettersom kommunen har fått en pris for satsningen. Oppland fylkes dialogbenk, 'IA-prisen 2002', står i kommunehusets resepsjon. De fikk prisen for å ha jobbet systematisk med å få på plass rutiner for oppfølging av medarbeidere som var i fare for å bli sykmeldt og med medarbeidere som hadde blitt sykmeldt. På veggen litt lenger bort, henger diplomet 'Skoleeierprisen for 2003', tildelt kommunen av utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet, fordi de hadde gjort mye bra på skolesektoren.

Idedugnad

- En ting er å skrive kontrakt, noe annet er det å gjennomføre det i praksis. Men vi har kommet et stykke på vei, fastslår Hagebakken. Og får støtte av rådmann Trond Lesjø. Han forteller om idedugnaden som ble arrangert for å komme fram til en felles plattform for hvordan de skulle arbeide med spørsmålene. Dialogen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er viktig i en slik sammenheng, understreker han, sammen med hvilke virkemidler man skulle ta i bruk: Løsningsfokusert tilnærming (LØFT) - forfattet av Gro Johnsrud Langslet. Gjøvik kommunes 1 800 ansatte har et sykefravær på 9,2 prosent. Lesjø konstaterer at IA-avtalens målsetting om 20 prosents reduksjon i løpet av avtalens virketid, nok er for mye. Men han tror på en reduksjon. Positivt er det at det er flere på aktiv sykmelding nå enn tidligere. - I idedugnaden visste vi at vi måtte tenke annerledes, og vi fant fram til ulike løsninger. Vi stilte i utgangspunktet spørsmål til deltakerne om hva en helsefremmende arbeidsplass var for dem, og hvordan de gjøre for å påvirke sin egen arbeidssituasjon, forteller Anne Britt Lagmandsveen. Å bli sett, verdsatt og respektert er ord som gikk igjen. Og fokus er flyttet fra å se problemer til å se muligheter.

Arbeidsmiljø

Heidi Balke er avdelingsleder for 30 ansatte på et omsorgshjem i kommunen. Hun framhever et godt arbeidsmiljø som grunnleggende for å nå målene i IA-avtalen. Men et godt arbeidsmiljø kommer ikke av seg selv. Nærhet til arbeidstakerne er viktig, slik at de tør komme til arbeidslederen for å snakke om problemene. En god dialog, fleksibel arbeidstid, hjelpemidler og forflytningskurs inngår i hennes arbeid for en bedre arbeidsdag, noe hun har fått e-ros-diplom for. E-ros er en pris for positiv utvikling av arbeidsforholdene på egen arbeidsplass.

Medbestemmelse

En annen e-ros mottaker er Nora Skotaam. Hun er driftsleder med ansvar for 100 ansatte i renholdstjenesten. Bare damer, med høy gjennomsnittsalder. Fraværet er på 15 prosent. Skotaam leder kvinner som har levd med sparekniven gjennom flere år. Kvinner som trives i jobben sin, og som ikke slutter hvis de ikke må. Kvinner som har fått arbeidstida flyttet fra kveld til dag, som nå har fått mer medbestemmelse i sitt daglige virke. - De har lov til å tenke i arbeidet sitt. De er engasjerte mennesker, også i jobben. Jeg vet mye om livet deres, for vi snakker ikke mye om jobben, men om interessene deres. Tillit og informasjon er helt vesentlig for å lykkes i dette arbeidet, sier Nora Skotaam, som understreker at det er lov å være hjemme når man er syk. Det er også lov å være sykmeldt selv om det ikke synes at man er syk.

Virkemidler

- Det at ordføreren og rådmannen står bak IA-prosjektet i Gjøvik, er alfa og omega for å lykkes, framholder leder av Fagforbundet i Gjøvik, Jan Erik Lillesolberg. - Det har vært satset stort fra dag en, og nå legges lista enda høyere. Det går bare en vei nå - rett til himmels, sa han. - Det skal være godt å være ansatt i Gjøvik kommune, for at vi skal yte de beste for folk som bor her. - Vi ønsker oss mer og romsligere virkemidler, i forbindelse med omplassering blant annet, framholder Anne Britt Lagmandsveen. Hun tror at økt bruk av aktiv sykmelding vil komme til syne i mindre langtidsfravær senere. Gjøvik kommune har brukt om lag 1,5 millioner kroner på IA-arbeidet hittil.