Posten – Quo Vadis?

Tore K. Nilsen, konserndirektør i divisjon Post, sier i et intervju i denne utgaven av Posthornet at det blir dyrt for staten dersom servicenivået ikke tilpasses inntektene. Nilsen sier at prislappen for å opprettholde dagens postservice i 2020 kan bli langt over to milliarder kroner. Han tror det er liten politisk betalingsvilje, og oppskriften til Nilsen er å redusere dagens service- og kostnadsnivå dramatisk.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

LES OGSÅ: For dyr postservice

Det er i høyeste grad både riktig og viktig at stortingspolitikerne og staten som eier stiller grunnleggende spørsmål ved Postens rolle i samfunnet. Jeg forutsetter at politikerne i denne debatten legger til grunn at Posten er mer enn forretning. Posttjenester er infrastruktur, tjenester som bidrar til et velfungerende samfunn og som er nødvendige for å legge til rette for at andre kan drive næring og skape arbeidsplasser. Det er det som er Postens aller viktigste rolle.

I sin retorikk er stortingspolitikerne relativt samstemte om dette. Også på tvers av de fleste partigrenser. Da må de evne å gå inn i den vanskelige diskusjonen om hvilke konsekvenser det vil få om Posten ikke lenger tilbyr bank- og betalingstjenester ved postkontorene. Og hva det vil bety for folk og næringsliv om Posten slutter å omdele post på lørdager. Og ikke minst hvilke konsekvenser det vil få for næringsliv og bosetting dersom Posten ikke fremfører brevpost over natten. Dette er viktige momenter i den politiske debatten om Postens fremtid. Konklusjonene vil være vesentlige både for posttjenestenes servicenivå og ikke minst for våre arbeidsplasser.

Etter hvert som postvolumene synker, vil konflikten mellom det samfunnsnyttige og det bedriftsøkonomisk lønnsomme bli tydeligere. Prisen for å opprettholde gode posttjenester til alle overalt kan til syvende og sist bli for dyr. Men å redusere kostnader uten å ta hensyn til øvrige konsekvenser, har også sin pris.

Vi ønsker ikke et samfunn der gode posttjenester er forbeholdt enkelte, utvalgte kundegrupper, hvor utvalgskriteriene for eksempel er hvor i landet du bor og hvilke teknologiske løsninger du har tatt i bruk. Resultatet kan bli marginalisering av store grupper av befolkningen.

Debatten er alt for viktig til at det kan overlates til Posten selv å avgjøre posttjenestenes framtid. Stortingspolitikerne kan ikke lenger toe sine hender og ensidig peke på Posten når posttjenestene blir dårligere enn det deres velgere lokalt har behov for. Politikerne må også ta inn over seg alle avisartiklene og innlegg fra irriterte, sinte, fortvilte og oppgitte kunder som opplever at posttjenestene gradvis bygges ned og forringes fordi Posten må innfri de forretningsmessige målene som Stortinget selv har vedtatt.

Ikke minst er det viktig at Postkom tar tak i problemstillingene. Postkom har nedsatt en arbeidsgruppe som skal belyse utviklingen og utarbeide forslag til hvordan vi skal møte utfordringene og hvilke mål forbundet skal arbeid for å nå. Vi har også tatt initiativ overfor Postens ledelse for å få til et samarbeid om hvordan vi fortløpende skal løse de omstillingsbehovene som oppstår som følge av endringene som kommer.

Powered by Labrador CMS