Prøver forhandlingsretten

Den høyeste tyske arbeidsretten, Bundesarbeitsgericht, besluttet 20. mai å be om en såkalt forhåndsavgjørelse fra EU-domstolen om rekkevidden av partenes forhandlingsrett. Arbeidsretten vil ha svar på en rekke spørsmål, men det mest sentrale gjelder om forhandlingsretten er overordnet forbudet mot aldersdiskriminering i EU.

-Saken er prinsipielt viktig og berører i veldig stor grad de nordiske land og deres arbeidsmarkedssystemer, skriver Kerstin Ahlberg ved det svenske Institutet för social civilrätt .

Forbud

I EUs charter om grunnleggende rettigheter innenfor unionen – vedtatt for om lag et halvår siden – fastslår artikkel 28 at arbeidstakere og arbeidsgivere, eller deres organisasjoner, har rett til å forhandle og inngå tariffavtaler. I artikkel 21 om ikke-diskriminering forbyr charteret blant annet all diskriminering på grunn av alder.

Konkret handler den tyske saken om to tariffavtaler for offentlig ansatte. Ifølge en opprinnelig avtale ble lønna fastsatt etter alder. Annet hvert år ble arbeidstakerne flyttet et trinn oppover lønnsstigen. Denne avtalen ble i 2005 erstattet med en ny der alderstilleggene ble avskaffet og lønna ble fastsatt etter arbeidsoppgaver, prestasjon og yrkeserfaring. Over en million offentlig ansatte ble plassert i lønnstrinn etter det nye systemet. Fordi man ikke ville redusere lønningene for personer som allerede var ansatt, ble disse plassert i lønnstrinn som ga dem like mye betalt som tidligere.

Diskriminert?

Den som har tatt saken til den tyske arbeidsretten er en 48-årig bygningsingeniør. Hun mener at alderstilleggene i den opprinnelige tariffavtalen innebar at hun ble diskriminert og at diskrimineringen fortsetter i den nye avtalen.

Den tyske arbeidsretten spør blant annet om alderstillegg strider mot forbudet mot aldersdiskriminering, også med hensyn tatt til partenes forhandlingsrett. Hvis EU-domstolen svarer ja, vil arbeidsretten vite om retten til kollektive forhandlinger gir partene et slikt forhandlingsrom at de kan oppheve diskriminering ved å overføre arbeidstakere til et nytt lønnssystem basert på andre prinsipper enn alderstillegg og samtidig beholde lønna fra det gamle systemet.

Arbeidsretten har formulert over 20 spørsmål til EU-domstolen, som lenge har spilt en viktig rolle for å fremme arbeidstakernes individuelle rettigheter. Når det gjelder de kollektive rettighetene har EU-domstolen ikke hatt samme forståelse, noe dommene i Viking Line-, Laval- og Rüffertsakene er eksempler på.