Batteriproduksjon
Regjeringen sier ja til milliard-fabrikk
To år etter at planene var klare, får Elinor Batteries tommelen opp.
– Dette har vært en krevende sak, men jeg mener at vi nå har funnet en løsning som både ivaretar industriparkens arealbehov og som begrenser naturinngrepene, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap).
Det betyr at planene for en gigantisk batterifabrikk i Ustmarka utenfor Orkanger, kan settes ut i livet. Det til tross for tunge innvendinger mot å legge beslag på store naturområder.
Nedbyggingen av natur blir derfor litt mindre omfattende enn først tenkt.
– Vi må legge grunnlaget for industri som kan sørge for verdiskaping, sysselsetting og skatteinntekter også når vi går inn i lav- og nullutslippssamfunnet, understreker statsråden overfor FriFagbevegelse.
30 milliarder kroner
Det er Elinor Batteries som vil bygge batterifabrikk i Eiktyr Industripark i Orkland kommune. Planene var klare allerede i 2023.
Fabrikken skal ifølge planene levere 40 gigawattimer batteri årlig når den står ferdig. Det tilsvarer en kapasitet på mellom 700.000 og 800.000 elbiler.
Da skal ha blitt investert 30 milliarder kroner i prosjektet. Det skal ifølge planen generere 2.500 arbeidsplasser.
Bygger ned myr
Saken har ligget hos Kommunal- og distriktsdepartementet siden statsforvalteren protesterte mot at enorme naturområder må bygges ned for at industriparken på Orkanger
Planene omfatter et skogsområde på mer enn 6500 dekar, hvor om lag 17 prosent er myr. Området tilsvarer størrelsen på 910 fotballbaner.
Nå mener Skjæran å ha landet på en avgjørelse ivaretar naturinteressene. To omstridte områder er tatt ut av planverket.
– Og det ligger en del klare føringer i planbestemmelsen. Sånn skal vi sørge for at naturen blir tatt godt vare på, sier han.
900 fotballbaner
Det opprinnelige planområdet var på hele 6600 dekar, der 3300 dekar var foreslått satt av til industri. Det er et for stort inngrep i intakt natur, ifølge statsforvalteren.
Skadene på natur blir for store, innvendte også Klima- og miljødepartementet. Det mente at et minstekrav måtte være å redusere planområdet med 1000 dekar.
– Klimagassutslippene ved nedbygging av myr og skog blir så store at det er høyst usikkert om grønn industri på dette området vil gi en klimagevinst i det hele tatt, skrev departementet.
Skjæran mener vedtaket er «godt balansert».