Rett fra levra

Det er to ting den påtroppende Spekter-sjefen har fått høre ofte i det siste. Først: «Gratulerer med ny jobb!». Dernest: «Jeg er ikke overrasket». For den som er forbauset over at Anne-Kari Bratten overtar roret etter Lars Haukaas, har ikke fulgt med i timen. I snart tolv år har hun vært ansatt i Spekter. De siste fem årene som nestkommanderende og organisasjonens fremste ansikt utad. Anne-Kari Bratten og Lars Haukaas har vært et godt koordinert tospann – i strategi og i det praktiske.

Derfor har Haukaas smurt matpakke til Bratten når hun må løpe rett fra intervju med LO-Aktuelt til et møte i Helsedepartementet. En liten brødskive med gulost pent pakket inn i en serviett. I snaue to måneder til er han hennes sjef. 19. mars tar hun formelt over som Spekters administrerende direktør, og hun blir sjefen hans. Arbeidsgiverorganisasjonen vil neppe endre kurs med Bratten i førersetet.

Fra teater til sykehus

Fra å være en liten arbeidsgiverforening for «virksomheter med offentlig tilknytning» har Spekter utviklet seg til å bli Norges tredje største, med både offentlige og private virksomheter under sine vinger. På medlemslisten finner vi store og kjente institusjoner, som de statlige sykehusene, Posten Norge, Vinmonopolet, Avinor og Nationaltheatret. Men også små, som tegnspråkteateret Teater Manu. Mange av de ansatte er organisert i LO-forbund, med Fagforbundet som det største.

Imponert over LO

– LO er målbevisste og gir seg aldri. Når LO først har satt seg et mål, vil de få gjennomslag. Det kan ta ett år, to år eller ti år. Som regel lykkes de til slutt.

– Så om noen år vil vi få pensjon inn i tariffavtalene også i privat sektor?

Bratten tar en mikroskopisk pause.

– Det er åpenbart at det er LOs mål, men jeg mener at det ikke er det viktigste spørsmålet akkurat nå. Det er langt viktigere at partene får gode diskusjoner om de fremtidige pensjonsordningene, slik at disse er bærekraftige for virksomheten og forutsigbare og forståelige for både arbeidstaker og arbeidsgiver.

Hun snakker videre. Om banklovkommisjonens forslag (som hun er positiv til). Om offentlig tjenestepensjon (som må endres). Anne-Kari Bratten kan sine ting. Den gjengse oppfatningen både i fagbevegelsen og i egne rekker er at 48-åringen er profesjonell og direkte. Hun «stryker ikke motparten med hårene» som en tillitsvalgt sier. Men Bratten har stor respekt for LO. Sammenlignet med de andre arbeidstakerorganisasjonene er LOs tillitsvalgte godt skolerte, med bred samfunnsforståelse og evne til å prioritere. Sier nesten-direktøren.

– I LO møter jeg krevende debattmotstandere, men også veldig gjestmilde mennesker. Tillitsvalgte i LO er ærlige og direkte. Det setter jeg pris på, forteller hun.

«Hånlig og sjikanøs»

For det er mye bedre å si rett ut hva man mener enn å pakke inn budskapet, mener Bratten.

Men det er sprengkraft i direkte tale. Det fikk Spekter-nestlederen erfare da hun våren 2011 ba deltidsarbeidende sykepleiere jobbe mer, framfor å gå på Sats og sitte på kafé. I løpet av kort tid tikket det inn 350 tekstmeldinger fra rasende sykepleiere og andre som syntes Bratten hadde gått over streken. Noen ba henne brenne i helvetet. Sykepleierforbundets leder nøyde seg med å karakterisere uttalelsene som «hånlige og sjikanøse».

– Mener du faktisk at det er dette deltidsarbeidende kvinner bruker den ekstra fritiden sin på?

– Vi vet ganske mye om hva de bruker fritiden på, for det har SSB undersøkt i sin arbeidskraftundersøkelse. Noen velger deltid fordi de studerer ved siden av, fordi de har problemer med helsen, eller har små barn. Det er selvfølgelig lov. Men om lag en tredel av de deltidsansatte oppgir ingen spesiell årsak til at de jobber deltid. Det er denne deltiden jeg mener vi må gjøre noe med for å ha nok arbeidskraft framover, sier Bratten.

Må jobbe mer

Hun har snakket seg varm nå. For her har vi kommet til den nye Spekter-sjefens hjertesak: Flere må jobbe mer. De unge må tidligere ut i jobb. De eldre må stå lengre i arbeid. Det handler om velferdsstatens framtid. Det er behov for mer arbeidskraft både for å finansiere og drifte det offentlige velferdstilbudet. Da er det ikke bærekraftig at så stor andel av norske kvinner prioriterer fritid framfor jobb.

– Hvordan skal vi få flere til å velge jobb i helsevesenet dersom de ansatte må jobbe mer, og til mer ugunstige tider? Løper ikke sykepleierne nok som det er?

– Jeg har alltid understreket at produktiviteten i Norge er stor. Både sykepleiere og andre løper mer enn fort nok når de er på jobb. Men de færreste som jobber deltid, oppgir at det skyldes tungt og belastende arbeid. Dessuten er det et faktum at menn i Norge jobber langt mindre deltid enn sine kvinnelige kolleger. Det er et tankekors at uansett utdanning, yrke og profesjon jobber kvinner mindre enn menn. Det må det være lov å påpeke.

Det som står øverst på Brattens ønskeliste er endringer i arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser.

– Halvparten av norske kvinner sier de kunne jobbet mer dersom arbeidstiden var bedre tilpasset deres behov. Ta et eksempel: Hvis du først jobber helg, må det da være bedre å jobbe flere timer i løpet av den helgen enn å jobbe flere helger? Og hvorfor kan en bare jobbe annenhver søndag i Norge, mens det er lov å jobbe 52 lørdager i strekk? Det er en anakronisme.

Ingen puddel

Mange har ment Spekters hardkjør mot arbeidstidsbestemmelsene vil føre til en brutalisering av arbeidslivet. Tidligere stortingsrepresentant for SV, Gina Barstad, karakteriserte Spekter som «mer aggressive overfor arbeidstakerne og fagforeningene enn noen av de andre arbeidsgiverorganisasjonene i Norge». Det har Bratten vanskelig for å forstå. Hun lister opp:

– Spekter er den eneste arbeidsgiverorganisasjonen som ikke vil skrote arbeidsmiljøloven. Vi er de eneste hvor så å si alle medlemsvirksomhetene har IA-avtale. Og vi er, i tillegg til KS, de eneste som har nesten 100 prosent tariffdekning.

Men etter å ha understreket hvor snille Spekter faktisk er, legger hun til:

– Men jeg vil heller være litt aggressiv enn en puddel. Ingen liker å leke med pudler.

Hjemmeværende far

Selv jobber Anne-Kari Bratten mer enn de fleste. «Altfor mye», ifølge henne selv. Hun står opp 05.30 hver morgen, og 07.00 er hun på plass på kontoret med utsikt ut over Rådhuskaia og Aker Brygge. I 48-åringens liv finnes to prioriteringer: Jobben og barna. Derfor går hun hjem i tre-halv fire-tiden hver dag for å være sammen med ungene – og jobber videre når barna har lagt seg.

– Og i motsetning til Marte Krogh klarer jeg meg uten vaskehjelp og au pair, sier tobarnsmoren med stikk til rikmannsfruen som hisset på seg en hel mamma-generasjon med sine uttalelser om at norske mødre må ta seg sammen og trene mer.

Der Marte Krogh er hjemmeværende mor, vokste Bratten opp med hjemmeværende far og fulltidsarbeidende mor. Det har satt spor. Den påtroppende direktøren engasjerer seg i likestillingsdebatten med glød. Riktignok hisset Spekter på seg alle de store arbeidstakerorganisasjonene ved å hevde at Norge ikke har et likelønnsproblem, men Anne-Kari Bratten skulle gjerne sett at den mannlige delen av befolkningen svingte skurekluten litt oftere.

I familien Bratten er Anne-Kari sjef for cateringavdelingen, mens pappa Per Jørgen er ansvarlig for innkjøpsavdelingen, logistikkavdelingen og teknisk avdeling, samt klesvasken, får vi opplyst.

– Vi får ikke likestilling i arbeidslivet før vi får likestilling i hjemmet, slår Bratten fast.