Retten til privatliv

Har du tenkt på det - idet du skrev din første tekstmelding fra mobiltelefonen, på vei til jobben enten kollektivt eller i bil, innom 7-eleven for å kjøpe kaffe, så inn døra på jobb…ja, allerede da kan du ha blitt registrert i ett eller annet system fire ganger - og det gjerne før klokka 08.30! Og verre blir det utover dagen; du logger deg på datamaskinen, drar heiskortet for å stikke ut til lunsj, sender e-poster både i jobb og privat sammenheng, sjekker nettsider, kjøper lunsj i butikken - drar bankkortet for å betale…Nå har du lagt igjen minst fire nye elektroniske spor…

Gi meg fred!

Vi lever i en tid der det blir stadig vanskeligere å verne om det private. Personvern kan defineres som beskyttelse av den enkeltes personlige integritet og ivaretakelse av privatlivets fred. Det er såpass enkelt, ifølge Datatilsynet: Det handler rett og slett om retten til å kunne være i fred, hvis du selv ønsker det. Likevel kan det være mange gode grunner til å registrere og kontrollere, men Datatilsynets direktør Georg Apenes mener at summen av mange tiltak med gode hensikter kan ramme folks rett til å verne om privatlivet. Budskapet er klart: Borgerne skal vite at de blir registrert. Når, av hvem og til hvilket formål.

Paranoid eller trygg?

Det handler om tillit. Tillit som kan være vanskelig å få til f.eks arbeidsgiveren hvis du oppdager at han har lest din private e-post… Du føler deg overvåket, ikke sant? Akkurat som jeg gjorde da jeg besøkte New York i etterkant av 11. september 2001. Selv er jeg sikker på at amerikanerne kjente til min minste bevegelse 'over there'. Paranoid? Eller får det oss til å følge trygghet? USAs terrorlov, The Patriot Act som ble innført i etterkant, har gitt myndighetene vide rettigheter for å overvåke hva amerikanske statsborgere foretar seg. For oss nordmenn er det mest interessant at loven krever at flyselskaper som flyr til USA må gi amerikanske toll- og immigrasjonsmyndigheter tilgang til passasjerlister og bookinginformasjon. Det vil samle seg mengder av personopplysninger - for mer enn 10 millioner passasjerer pr. år. Datatilsynets direktør Georg Apenes mener den amerikanske krigen mot terror er basert på en feilforestilling om at bare et samfunn er gjennomsiktig nok, får man øye på 'Det Onde' i tide. Han tror prisen vi som privatpersoner betaler kan bli for dyr. - Den som er for villig og for ofte veksler inn sin frihet for trygghet, risikerer å miste begge deler, gjentar Apenes så ofte han kan.

Ønsker mer kontroll

Ett år etter terrorhandlingene i USA var nordmenn mer åpen for økt kontroll og overvåking. En undersøkelse gjort for Direktoratet for sivilt beredskap (i dag: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) viste at 83 prosent av befolkningen var svært eller ganske positive til økt grensekontroll av reisende inn og ut av landet, mens syv av ti støttet økt videoovervåking på offentlige steder for å bedre samfunnssikkerheten. Over 60 prosent av befolkningen var positive til økt adgangskontroll på norske arbeidsplasser, økt kontroll med bruk av Internett og økt bruk av offentlige personregistre for å avdekke personer og handlinger som kan utgjøre en trussel mot samfunnet.

Tillit i Norden

Vi kan være tillitsfulle, men kunnskapsløse, ifølge en omfattende undersøkelse gjennomført i 2003 i alle EU-land der det ble spurt om folks syns på personvern og informasjonssikkerhet. Resultatene viser at kjennskapen til personvernlovverket og håndhevingen av det er generelt lav i hele Europa. Men vi har tillit, spesielt de nordiske landene scorer høyt når det gjelder tillit til at offentlige og private virksomheter ikke misbruker registrerte personopplysninger. Når det gjelder tillitt til at arbeidsgivere behandler personopplysninger akseptabelt, ligger også alle de nordiske landene godt over snittet på 55 prosent.

Gir aksept, men…

Datatilsynet i Norge planlegger å gjøre en lignende undersøkelse. Pr. i dag foreligger det ingen ferske målinger om nordmenns holdninger, men en undersøkelse gjort i 2001 av Hans Yngvar Torvatn og Thomas Hugaas Molden ved SINTEF kan likevel gi en pekepinn, samt også henvendelsene til Datatilsynet. I Torvatn og Moldens undersøkelse ble arbeidstakere spurt om de følte seg tryggere eller krenket av overvåkingssystemer. Mer enn halvparten av arbeidstakerne oppfattet direkte overvåking i form av adgangskontroll, vektere og video som tiltak som gjør arbeidshverdagen tryggere. De ble oppfattet som sikkerhetstiltak og i svært liten grad krenkende. Men bildet er annerledes når det gjelder telefon- og internettovervåking. Omtrent en tredjedel av de som hadde opplevd det, følte seg krenket, mens andelen som følte at dette gjorde arbeidet tryggere var mye mindre. Disse formene for overvåking ble akseptert i liten grad som sikkerhetstiltak.

Tett på arbeidslivet

Det sentrale - og vanskelige spørsmålet er: Hva har arbeidsgiver lov til å registrere og overvåke? Både arbeidsgivere og arbeidstakere lurer på det når de kontakter Datatilsynet. Henvendelsene har vært mange, ikke minst i sommer. Datatilsynet fikk i juni flest henvendelser via telefon og e-post om problemstillinger i arbeidslivet, totalt 173 henvendelser, jevnt fordelt mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Vanligvis ligger arbeidslivet på andreplass etter henvendelser angående direkte markedsføring. Datatilsynet har ingen sammenlignbar statistikk, men tallene for første halvår viser at det er mange henvendelser fra arbeidslivet. 13 prosent av alle henvendelsene kom fra arbeidslivet, 814 totalt de første seks månedene i år - og det i et år arbeidslivet ikke er et spesielt satsingsområde for tilsynet. Fra Datatilsynet understrekes det imidlertid at det alltid vil være et område som følges med argusøyne.

Partene må bli enige

I fjor var nettopp arbeidslivet et av tre satsingsområder for Datatilsynet. De øvrige var helsesektoren og kommunene. Det ble spesielt sett på utstrakt bruk av overvåkingsteknologi og kontrollmetoder. - Her må partene i arbeidslivet finne fram til balanserte løsninger som forebygger konflikt. En stadig større del av telefonene og brevene til Datatilsynet dreier seg om overvåking og kontroll på arbeidsplassene. Mulighetene for å forebygge grums og overtramp er så absolutt til stede. Men jeg tror nok at arbeidslivets parter kunne bidra enda noe mer energisk i forebyggende informasjons- og avtalearbeid, sier Datatilsynets direktør Georg Apenes i 'Personvernrapporten'.

Grove overtramp

Henvendelsene til Datatilsynet er ofte like, bare med motsatt fortegn, fra arbeidsgivere og arbeidstakere. Arbeidstakere ringer oftest fordi de føler seg urettmessig overvåket eller har en følelse av at det foregår urimelig detaljregistrering. Arbeidsgiverne vil gjerne forsikre seg om at tiltak de ønsker å gjennomføre er lovlige; hva kan de kontrollere og registrere og hvordan kan de bruke de opplysningene de sitter med. Datatilsynet legger ikke skjul på at det er eksempler på grove overtramp fra arbeidsgiversiden; ett eksempel som nevnes er en arbeidsgiver som satt hjemme i sin egen stue og fulgte med på monitor hva arbeidstakerne foretok seg.

Privat er privat

Et sentralt spørsmål fra oss arbeidstakere er: Kan arbeidsgiveren lese min private e-post og mine private filer? Og kan han overvåke Internett-bruken min? Datatilsynet får daglig henvendelser fra folk som lurer på hvor grensene går. Pr i dag går det en klar grense mellom privat og jobbrelatert e-post. Hovedregelen er at arbeidsgiver ikke har adgang til å lese e-post du mottar som privatperson uten at du har samtykket. Dette gjelder selv om arbeidsgiveren må sies å være 'eier' av datasystemet. Arbeidsgiveren har imidlertid rett til innsyn i virksomhetsrelatert e-post. Arbeidsgiverens interesse i å lese disse meldingene er større enn hensynet til ditt personvern. Arbeidsgiveren kan heller ikke uten videre overvåke de ansattes bruk og tid på nettet. Det skal eventuelt gis tillatelse fra Datatilsynet. - Overvåking innebærer en større trussel mot de ansattes personvern enn sikring av systemet og datadrift gjør, mener tilsynet.

Følger deg via mobil

En utskrift av mobilregningen din kan fortelle hvem du har ringt og når. Nå kan jobbmobilen din fortelle hvor du er, forteller nettavisen digi.no. Såkalt mobilposisjonering innebærer at arbeidsgiveren din - som betaler teleskrittene dine - kan overvåke hver minste bevegelse via Internett. Arbeidsgiveren din kan ha muligheter til å spore blant annet om du har kommet deg på jobb, spist for lang lunsj, om du har forlatt kunden eller 'ditt distrikt' i arbeidstida, og er mobilen din i ro hjemme når du sier du er syk? Dagens lovverk sier i utgangspunktet at vi har rett til anonym ferdsel, men i en del tilfeller vil det være lov å benytte mobilposisjonering.

Samler gjerne data

Det er spesielt tre områder arbeidsgivere ofte har lyst til å bruke data om de ansatte: · Beregning av prestasjonslønn Datatilsynet uttaler: Ansatte må informeres om hvilke opplysninger som skal registreres, og ikke minst også om hvordan disse skal brukes. Arbeidsgiver anbefales å avtale med representanter for de ansatte og lage nærmere rutiner som sikrer at opplysningene ikke brukes på feil måte. · Ressurs- og bemanningsplanlegging Datatilsynet uttaler: Det bør være tilstrekkelig å vite hvordan teamet eller gruppen totalt sett presterer. Statistikk bør ikke tas ut pr. ansatt. · Måling og individuell oppfølging Datatilsynet uttaler: Bruk av personopplysinger må i utgangspunktet baseres på samtykke.

Frivillig og reelt

Helt sentralt i personlovgivningen er begrepet 'samtykke'. Som arbeidstaker skal du gi ditt samtykke til at personopplysninger om deg brukes, til overvåking osv. Men spørsmålet er hvor reelt dette samtykke er. - Et reelt samtykke må være frivillig, og man kan stille spørsmål ved hvor frivillig et samtykke i realiteten er når man inngår en arbeidskontrakt. Dette gjør seg særlig gjeldende i et arbeidsmarked med stor ledighet, mener Datatilsynet. LO har også understreket problematikken i samtykkebegrepet, blant annet i forbindelse med forslag til ny Arbeidslivslov. Et annet sentralt spørsmål i denne sammenhengen er om det kan gis kollektivt samtykke og om det er mulig å tariffeste kontrolltiltak? Arbeidslivslovutvalget (ALLU) foreslår at fagforeninger må kunne avtalefeste kontrollordninger, gjennom medlemskapet ditt gir du med andre ord samtykke. Det er på kollisjonskurs med hva Datatilsynet mener. I høringsuttalelsen til ALLU slår tilsynet fast at kollektive samtykker ikke er akseptert som samtykke etter personopplysningsloven.

Registrerte alt

I satsingsåret 2003 utførte Datatilsynet elleve tilsyn knyttet til arbeidslivet, stort sett i kundesenterbransjen fordi de anser at dette er en bransje der overvåkings- og kontrollpotensialet er særlig stort. Ett ferskt eksempel er hentet fra avisa Klassekampen i sommer: På et kundesenter ble alt de ansatte foretok seg registrert, ned til hvert enkelt dobesøk. De ansatte opplevde det som ydmykende. Arbeidsgiveren oppga første at dette skjedde i samarbeid med de ansatte, før det etter hvert ble karakterisert som en glipp. Da hadde allerede Datatilsynets representant uttalt: ¨'Dette handler ikke bare om et mulig lovbrudd. Dette handler også om å vise god folkeskikk'. Representanter for Handel og Kontor raste. - Den useriøse delen av telefonbransjen er en trussel mot rettigheter norske arbeidstakere har sloss for de siste hundre årene, uttalte Kjetil Andersen, regionsekretær i Østlandet Sør.

Ansatte aksepterer

Det anslås å være ca 20.000 nordmenn som jobber i såkalte callsenter. Bransjen har et frynsete rykte over hele verden. Undersøkelser fra blant annet Storbritannia forteller om utstrakt bruk av ulovlig overvåking av ansatte. Foruten om Sintef-studien 'Arbeidsmiljø i tre norsk CallCenter' i fjor er det gjort lite forskning i Norge. Rapporten slo fast at medlytting på samtalene ble akseptert av de ansatte, under forutsetning av at overvåkingen var relevant, bidro til forbedringer og skjedde diskré.

- Utrivelig bransje

2. nestleder i Handel og Kontor, Stein Kristiansen mener det går på integriteten løs for arbeidstakerne. - I en del av callsenter-bransjen føres det logg over det sannsynlig, men også det mest usannsynlige - og det i stor skala, tror vi. Det er rett og slett mye utrivelige arbeidsforhold i denne bransje, sier Kristiansen. Han beklager, men har også en viss forståelse for at mange ikke tør å fortelle om problemene. Samtidig gjør det arbeidet for HK vanskelig. - Jeg har ingen god resept på hvordan vi skal løse dette. Men et effektivt våpen for å komme det til livs er at vi klarer å organisere folk som jobber innenfor disse bransjene. Slik kan vi ta opp kampen for å få til siviliserte arbeidsforhold, sier Kristiansen.

Vi filmes

Det handler gjerne om med- og avlytting i callcenter-bransjen. Ved medlytting kobler sjefen seg til samtalen ved hjelp av et ekstra telefonsett, direkte på den ansattes telefon. Avlytting skjer gjerne i det skjulte og er en større trussel for den enkelte ansatte. I det skjulte skjer også mye av kameraovervåkingen i Norge. I sommer ble det kjent at ni av ti bryter personvernloven ved å ikke rapportere om bruk av overvåkingskamera til Datatilsynet. Og det er mange kamera rundt oss, både på arbeidsplasser og i det offentlige rom. Undersøkelser viser at Oslo sammen med London er blant Europa mest overvåkede byer. Bare rundt Oslo Sentralstasjon skal det være montert 500 kameraer, ifølge NRK.

Ny veiledning

Datatilsynet vil rydde opp i det de karakteriserer som overvåkingsmisbruk og gir nå ut en ny femtrinnsveiledning om temaet. Om overvåking av arbeidsplasser heter det: 'En arbeidsgiver kan overvåke sine ansatte med kamera bare dersom han har særskilte behov. De ansatte skal i så tilfelle være informert på forhånd om at overvåkingen finner sted. I vurderingen av om kamera skal settes opp, skal det også legges vekt på om de ansatte samtykker i overvåkingen. Dersom formålet er å ivareta de ansattes helse og sikkerhet, vil overvåkingen normalt være tillatt. Det vil da settes krav til at arbeidsplassen vurderes til å ha en spesiell høy sikkerhetsrisiko, som banker og ran. Overvåking kan også tillates dersom formålet er å motvirke straffbare handlinger fra de ansatte selv, for eksempel underslag og svinn. Kravet er at virksomheten har påvist at slik aktivitet foregår, og at det er av et vis omfang.'

Sporene våre

Mobiltelefon, bankkort, datamaskiner, kamera…hver nye 'dippedutt' utfordrer personvernet. De fleste av oss forstår ikke hvor mye informasjon vi faktisk sprer rundt oss - hvor mange spor vi legger igjen. Muligheten for å overvåke oss ved hjelp av elektroniske spor vil øke dramatisk de kommende årene, mener forskere. Å tro på en reverserende utvikling er bare tull. Vi må bare innse at retten til å verne om privatlivet vil stå under et stadig sterkere press. Det vil handle om tillit - og vår rett til å være bare deg og meg…

FAKTA

Datatilsynet

- et uavhengig forvaltningsorgan, opprettet i 1980. Tilsynets oppgaver: · Kontrollere at lover og forskrifter for behandling av personopplysninger blir fulgt, og at feil og mangler blir rettet opp. · Holde seg orientert og informere om den nasjonale og internasjonale utviklingen i behandlingen av personopplysninger, og om de problemer som knytter seg til slik behandling. · Identifisere farer for personvernet og gi råd om hvordan de kan unngås eller begrenses. · Gi råd og veiledning i spørsmål om personvern og sikring av personopplysninger til bransjer og enkeltvirksomheter. · Føre en offentlig fortegnelse over alle behandlinger av personopplysninger som er meldt inn. · Behandle søknader om konsesjon, motta meldinger og vurdere om det skal gis pålegg der loven gir hjemmel for det.

---

Ti bud i personvernlovgivningen

· Det skal gode grunner til å behandles personopplysninger · Du skal informeres før du registreres · Registrering skal baseres på samtykke · Overskuddsinformasjon skal ikke lagres · Du har rett til innsyn · Unødvendige opplysninger skal slettes · Feilaktige eller mangelfulle opplysninger skal rettes · Det er gratis å ivareta sine rettigheter · Personopplysninger skal sikres · Opplysninger skal brukes til det de er samlet inn til

---

Kilder:

Personvernrapporten, Datatilsynet 2004 Årsmelding 2003, Datatilsynet Datatilsynets brosjyre: Når har du lov til å overvåke med kamera? Diverse informasjon på Datatilsynets nettside: www.datatilsynet.no NOU 2004:5 Arbeidslivslovutvalget (ALLU) Høringsuttalelser ALLU Diverse undersøkelser og avis/nett-artikler