Rødgrønn strid om kjønnsdeling i skolen

Av hensyn til muslimske elever har guttene og jentene ved Møllergata skole i Oslo i en årrekke hatt gym og svømming hver for seg. Skolens ledelse har til og med sørget for at læreren har «riktig kjønn».

Spørsmålet er om ordningen strider mot opplæringslovens paragraf 8-2, der det heter at organiseringen av elever i grupper til vanlig ikke skal skje etter faglig nivå, kjønn eller etnisk tilhørighet.

– Ja, mener Arbeiderpartiet.

– Nei, mener det SV-styrte Kunnskapsdepartementet.

Betenkt

Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talskvinne Gerd Janne Kristoffersen mener ordningen må være i strid med loven siden den har vært praktisert i flere år.

– Jeg er veldig betenkt over denne måten å organisere skoleklasser på. I tråd med at samfunnet vårt blir mer mangfoldig, vil slike løsninger kunne dukke opp på mange skoler. Vi ønsker ikke et kjønnsdelt skolesystem i Norge, sier Kristoffersen til NTB.

Hun akter å ta opp saken med de rødgrønne på Stortinget og vurderer å rette et skriftlig spørsmål til kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV).

Uttalelsene står i kontrast til hva statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV) sa i et intervju med NTB søndag:

– Sømmelighetshensyn er blant de begrunnelsene som unntaksvis kan brukes for å dele elevene inn etter kjønn. Det handler om å ha respekt for mindretallet og den enkeltes rett til religionsutøvelse, sa Rugtvedt.

– Bør bli tydeligere

Det er ikke bare blant politikerne loven tolkes ulikt. Utdanningsdirektør Astrid Søgnen i Oslo finner ikke ordningen lovstridig, til forskjell fra hva hennes kollega i Oppland gjorde i en lignende sak fra november i fjor.

Utdanningsdirektøren og fylkesmannen i Oppland slo nemlig fast at Kringsjå skole på Lillehammer hadde brutt loven ved å kjønnsdele undervisningen i tre fag av pedagogiske grunner.

– Riktignok er kortvarige inndelinger etter disse kriteriene lov, men halvannet år er ikke akseptabelt, sa fylkesmann Kristin Hille Valla og utdanningsdirektør Trond Johnsen til Gudbrandsdølen Dagningen.

Møllergata skole og Utdanningsetaten i Oslo vurderer imidlertid «til vanlig» på en annen måte. Så lenge praksisen ikke forekommer i alle fag, er det greit med gutte- og jenteklasser. Søgnen peker dessuten på at elevenes rett til tilpasset opplæring er et overordnet prinsipp i loven.

Arbeiderpartiet mener det er på høy tid at det klargjøres hva som menes med den aktuelle setningen i opplæringsloven.

– Det er ikke heldig at loven tilsynelatende tolkes forskjellig. Vi må sørge for at den blir tydeligere, sier Kristoffersen.