Rødgrønne lønnsoppgjør?

”Vi venter fremdeles på at en ny personalpolitikk fra den rødgrønne regjeringen skal bli synlig fra statens personalavdeling”, sier NTL-leder Turid Lilleheie. Burde ikke politikerne holde seg langt unna lønnsoppgjørene?

Publisert Sist oppdatert

JOBB

Det er ikke bare NTL-lederen som føler seg provosert av hvordan arbeidsgiversida oppfører seg. I timene som kommer fram mot midnatt og sannhetens øyeblikk, vil de tøffeste slagene trolig stå mellom partene i kommunal sektor. Spesielt i skolen er temperaturen høy – eller iskald. Og også her etterlyses en rødgrønn profil:

”Regjeringspartiene gjorde stortingsvalget til et verdivalg. Men de verdiene regjeringen legger til grunn for sin politikk, ser ut til å mangle i KS. Resultatet kan bli at et rødgrønt flertall i KS-styret kaster landet og den rødgrønne regjeringen ut i en langvarig og bitter konflikt i offentlig sektor,” skriver leder i Skolenes landsforbund Stein Grøtting sammen med nestlederen i Utdanningsforbundet, Per Aahlin. De er ”alvorlig bekymret for hva som vil skje med kunnskapsløftet dersom skolen kastes ut i en lang og bitter arbeidskonflikt”.

Det er lett å forstå dagens rop på en rødgrønn innblanding i skoleoppgjøret. Men i dag er det KS som er arbeidsgivermotpart og verken skolestatsråden eller andre har anledning til å blande seg inn. Og det må også være lov å spørre hva som gjør lærerne og skolen så mye viktigere enn andre yrkesgrupper og sektorer. Hva med de ansatte i helse og omsorg, fengsel, Forsvaret eller politi? Og er det ett oppgjør politikerne virkelig burde ha interesse av å styre så er det frontfagene som legger rammen for de andre forhandlingene og også bidrar til landets konkurranseevne.

Tariffoppgjør er for partene i arbeidslivet. Og noen ganger inviteres regjeringen med som en tredjepart. Det har vist seg å være en fleksibel, ansvarlig og levedyktig modell. I hvilken grad en rødgrønn regjering eller et rødgrønt flertall i KS eller i kommunene skal prege arbeidsgiverpolitikken, er derimot et mer åpent spørsmål. Det virker ikke unaturlig at en regjering som politisk arbeider for likelønn og likestilling også står for en arbeidsgiverpolitikk hvor dette er sentrale verdier. Det bør også gjelde for de virksomhetene hvor staten er en sentral eier. KS har med sitt mangfold av kommuner og virksomheter en langt vanskeligere utfordring. Og dagens organisasjon er på mange måter en hybrid hvor det må balanseres mellom rollene som interesseorganisasjon, arbeidsgiver og politisk organ.

Når de skoleansattes organisasjoner i dag påpeker at det politiske flertallet i KS er like rødgrønt som i regjeringen og at det må få konsekvenser, så må det være et tankekors for både KS og medlemmene. Hvem ønsker å være med i en interesseorganisasjon som hvert fjerde år kan endre politisk kurs og arbeidsgiverpolitikk? Eller som politisk står for andre verdier enn medlemskommunen? Og hva om vi etter neste kommunevalg får et blått KS; kan regjeringen akseptere en arbeidsgiverorganisasjon som motarbeider den politikken de jobber for å få gjennomført?

Den logiske løsningen er at arbeidsgiverorganisasjonene er mest mulig profesjonelle og minst mulig partipolitiske. Men så enkelt er det likevel ikke. Tariffoppgjør er naturligvis politikk. Derfor er de både spennende, viktige, mangfoldige og kompliserte. Noe vi kommer til å erfare i natt.

Powered by Labrador CMS