Røkkes fikse fiskeplan

12. september 2003 gjorde daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen fra Høyre en endring i «forskriften om leveringsplikt for fartøy med torsketråltillatelse».

Den tidligere banksjefen fra Harstad gjorde om forskriften slik at det som tidligere hadde vært en leveringsplikt for trålerne, nå ble en tilbudsplikt.

Da Kjell Inge Røkke, største eier i Aker Seafoods og Norway Seafoods, ble intervjuet om spørsmålet i NRKs program Brennpunkt, roste han Ludvigsen. Ludvigsen skjønte hva det dreier seg om.

Kjøpsplikt

Tirsdag fremmet regjeringa forslag om å stramme inn leveringsplikten. Regjeringa vil ikke at trålerne lenger bare skal ha plikt til å tilby landanleggene torsk, regjeringa foreslår at det innføres en kjøpsplikt.

Barentshavet er fullt av torsk og annen fisk. Hver vår kommer torsken inn til kysten for å gyte, mens resten av året holder den seg utenfor kystfiskernes rekkevidde. Havgående trålere har mulighet til å fiske mer eller mindre året rundt. I Norge har det alltid vært stor skepsis til trålfiske fordi trålerne har så stor kapasitet at de har mulighet til å beskatte bestanden så hardt at den forsvinner. Trålfiske var i utgangspunktet forbudt i Norge.

Det er mange eksempler på at overbeskatning på verdenshavene har ført til kollaps i fiskebestanden. Fordi trålerne er havgående, er de også mer mobile. Hvis en fisker ved Svalbard, er det ikke avgjørende om fangsten leveres i Hammerfest eller Bodø. Hvis fisken fryses om bord, blir mobiliteten for fisken global.

Finnmark ødelagt

Etter krigen var Finnmark totalt ødelagt. Det var stor mangel på arbeidsplasser. Svaret var nærliggende, bygg opp en fiskeindustri. Og det ble bygd opp filetfabrikker langs hele kysten. Dette var en viktig brikke i industrireisinga i Nord-Norge etter krigen.

Problemet var råstofftilgang. Kystflåten kunne ikke levere råstoff til filetfabrikkene når fisken var for langt til havs. Svaret var å bygge opp en trålerflåte som kunne sørge for fisk, spesielt i lavsesongen.

Det norske fiskeriet er bygd på deltakelse. Bare aktive fiskere har lov til å eie fiskefartøy. Filetfabrikkene fikk dispensasjon fra Deltakerlova. Trålere ble bygd, trålerkvoter delt ut og Fiskeridepartementet lagde en forskrift. Og formålet med forskriften var soleklar: «å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten».

Denne ordningen med trålere og leveringsplikt fungerte utmerket i mange tiår.

Fisket i Barentshavet er strengt regulert, og er en viktig grunn til at torskestammen har tatt seg opp igjen og at både fiskere langs kysten og trålerne til havs opplever eventyrlige fangster.

I 1995 overtok Røkkes selskap Melbu Fiskeindustri og fikk med seg trålerkonsesjoner tilhørende filetfabrikkene både i Melbu og Stamsund. Etter hvert har Røkkes selskap også overtatt filetfabrikkene i Hammerfest, Kjøllefjord og Båtsfjord. Til alle disse anleggene hører det trålkvoter. Trålerne skal, som det heter i formålet til forskriften: «sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsketrålflåten».

Torskefisket de to siste åra har vært eventyrlig. Like fullt har flere av filetfabrikkene blitt stående stille. Mange har ment at Røkke ikke har overholdt leveringsforpliktelsene sine.

Det har blitt hevdet at tilbudsplikten har ført til at trålere skal ha spekulert i å tilby fisk på tidspunkt de har visst at landanleggene hadde mer enn nok å gjøre.

En egen sak dukket nylig opp da fiskerimyndighetene mente å ha oppdaget juks med sluttsedlene fra Aker Seafoods side. Sluttsedlene påstår at Røkkes trålere har levert fisk til landanlegg på tidspunkter da landanleggene beviselig var stengt. Fiskeridirektoratet vil derfor nekte tre Aker-trålere å fiske. De som blir straffet for dette, er først og fremst de ansatte ombord på trålerne og på filetfabrikkene. De risikerer å miste inntil tre måneder med arbeid og inntekt.

Investert 2 milliarder

I de årene Røkke har eid anleggene har han ifølge egne ord investert 2 milliarder kroner.

Aker Seafoods har også et ambisiøst investeringsprogram for å fornye trålerflåten.

Våren 2012 ble Norwegian Seafoods delt. Til da hadde landanleggene, båtene og de ansatte tilhørt samme selskap. Men etter splittelsen ble de ansatte og driften overført til det nye selskapet Norway Seafoods. Båtene og fabrikkanleggene ble igjen i Aker Seafoods.

Røkke argumenterer med at dette vil synliggjøre verdiskapningen. Og det gjøres. Ved fremleggingen av resultatet for 3.kvartal i år går Aker Seafoods med et overskudd på 36 millioner kroner, mens Norway Seafoods går med et underskudd på 21 millioner i samme kvartal.

I den nye selskapskonstruksjonen framstår Aker Seafoods som et eiendomsselskap, mens Norway Seafoods er et driftsselskap. Dette er en klassisk modell for verdioverføring. Når det er samme eiere på alle sider av bordet kan eieren gjennom husleie etc. få plassert overskuddet eller underskuddet der han ønsker.

Aker Seafoods har anlegg i Stamsund, Melbu, Honningsvåg, Hammerfest, Båtsfjord, Mehamn og i Kjøllefjord .

I vinter fikk Norway Seafoods utarbeidet en rapport som ble kalt KIN-rapporten, «Konkurransekraftig industri i nord». Her ble anleggene i Hammerfest og Melbu foreslått lagt ned. Aker Seafoods ønsket å beholde torskekvotene, men å flytte produksjonen fra Melbu til Stamsund og fra Hammerfest til Båtsfjord. På grunn av massivt politisk press ble forslaget ikke fulgt. Dessuten var det ingen som støttet forslaget om flytte torskekvotene.

Torskekvoter

Men med resultatene fra 3. kvartal fortsetter Seafood-selskapene å skaffe seg argumenter for at det er nødvendig med en restrukturering av filetindustrien.

Torskestammen er i prinsippet en evigvarende naturressurs. Å få kontrollen over slike naturressurser er verdt milliarder. Det er det som er Kjell Inge Røkkes plan.

Aker Seafoods har i underkant av 11 prosent av den norske torskekvoten og 61,6 prosent av den delen av torsketrålkvoten som er underlagt leveringsplikt. Røkke har signalisert at han ønsker å ekspandere og da er selskapet Nergård et aktuelt. Nergårds kvoter utgjør rundt fem prosent av de norske torskekvotene.

Det var Høyres fiskeriminister som lempet på leveringsbetingelsene i 2003. Akkurat nå er det tidligere styremedlem i Aker Seafoods, Lisbet Berg-Hansen som sitter i statsrådsstolen for Arbeiderpartiet. Men i denne saken er det like mye tidligere fiskeriminister, nestleder i Arbeiderpartiet og stortingsrepresentant fra Finnmark, Helga Pedersen som har frontet saken. For Arbeiderpartiet i Nord-Norge har det vært helt uaktuelt å lempe på leveringsbetingelsene.

Men Røkke har vært kjent for å få det som han vil, men å fjerne torskekvotene fra landanleggene er en hard nøtt. Men det er mulig at det er enklere å knekke en fiskeristatsråd fra Høyre enn en rødgrønn minister.