Rydder miner, redder liv

Per Nergaard, leder for Norsk Folkehjelps avdeling for miner og våpen, ryddet miner i Sør-Libanon i 1985. Den gangen var han Unifil-soldat.

Rundt 20 år senere vendte han tilbake til Libanon for å starte Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde vekk klasebombene etter krigen i 2006.

Pengene fra TV-aksjonen skal blant annet gå til å fortsette dette arbeidet i Libanon.

– Det var verre enn da jeg forlot området i 1985.

Krigen fortsetter

Den israelske hæren slapp over 4 millioner klasebomber over Sør-Libanon i løpet av den rundt fire uker lange krigen i 2006.

Halvparten ble liggende igjen, i private hjem, dinglende i grenene i frukttrærne og i åkrene.

Fortsatt tar disse våpnene liv. Etter krigens slutt er over 400 mennesker drept og skadd av klasebomber. 50 av dem er mineryddere.

– Ingen av dem er fra Folkehjelpen, sier Nergaard og tar seg til hjertet. – Vi tar sikkerhet svært alvorlig.

Vanskelig

– Hvorfor kan ikke myndighetene rydde vekk klasebombene selv?

– De har begrenset kapasitet, men de gjør så godt de kan. I 2006 ryddet den libanesiske hæren og Unifil vekk mye klasebomber. I den kaotiske perioden rett etter krigen, ble det ikke dokumentert hva som ble fjernet. De fjernet kun det på overflaten, men ikke det som hadde trengt ned i jorden. Det har gjort det vanskeligere å kartlegge hvor klasebombene er. Det er også vanskeligst å fjerne det under bakken.

– Vi samarbeider tett med den libanesiske hæren som har det overordnede ansvaret for ryddingen av klasebombene, sier Nergaard.