Sammen for industrien

LO hadde i mange tiår en maskulin industriprofil. I dag har kvinnene og offentlig sektor fått en langt sterkere rolle. Men fremdeles er LO industriens sterkeste støttespiller. Og LO har klart å få fram det viktige samspillet mellom en sterk og moderne offentlig sektor og et effektivt og konkurransedyktig næringsliv. Den erkjennelsen har ikke NHO tatt inn over seg. De benytter enhver anledning til å gå løs på de offentlig ansatte og kreve kutt og konkurranseutsetting.

Når Teknologibedriftenes Landsforening (TBL) og Prosessindustrien Landsforening (PIL) i dag slår seg sammen til Norsk Industri, vil de representere mer enn to tredeler av norsk industri – 2400 medlemsbedrifter og 110 000 ansatte. Det er et bekymringsfullt lavt tall. I 1974 jobbet det 394 000 mennesker i norsk industri og bergverk. Nedgangen i antall industriarbeidere er global. I industriens hjemland Storbritannia, var 35 prosent av alle briter industriarbeidere i 1970. I dag er tallet under 14 prosent, og synkende. I USA er den symbolske 10 prosent grensen brutt.

Antallet industriarbeidsplasser er likevel ikke det sentrale. Det avgjørende er at vi har et næringsliv som kan eksportere så mye at inntektene holder det norske velferdssamfunnet i verdenstoppen også i kommende tiår. Det krever en bevisst næringspolitikk. Og det er interessant at Norsk Industri første leder, Ap-mannen Stein Lier-Hansen, ifølge Dagsavisen har større tiltro til den rødgrønne regjeringen enn et borgerlig alternativ som NHO støttet i valgkampen. Som LO etterlyser Lier-Hansen en aktiv næringslivspolitikk. Alt burde dermed ligge til rette for en kraftig industrioffensiv med LO og Norsk Industri som pådrivere.