Satser heller på bygg enn olje

– Jeg har hørt at arbeidsmarkedet for byggingeniører er veldig stabilt, og at det alltid er bruk for dem. Det er viktig å tenke på det også. Det er sikkert kjekt og spennende med olje, men det går så mye opp og ned avhengig av oljeprisen. Det er ikke tingen for meg, sier Britt Karin Moe (18).

Det koker på gulvet på den reisende utdanningsmessen Ta Utdanning, som gjestet Stavanger i slutten av januar. Høgskoler og universiteter fra inn- og utland står klare til å overbevise nysgjerrige elever til å velge nettopp dem til høsten. De siste årene har ingeniørstudier tiltrukket seg stadig flere, med løfter om godt betalte og spennende jobber.

Behovet har vært skrikende.

5,4

Nå har oljeprisfall og kostnadsutfordringer snudd alt på hodet. I 2011 sa NAV at Norge manglet 16.000 ingeniører. I januar viste en undersøkelse Tekna sto bak at arbeidsledigheten blant nyutdannede ingeniører har doblet seg på ett år, og at én av ti nå står uten jobb. Dessuten har bare 56 prosent fått seg en jobb som er relevant for fagretningen sin. Det kan få mange til å tvile.

Britt Karin Moe går tredje året på St. Olav videregående skole i Stavanger. Hun har fordypning i realfag, og forteller at så å si hele klassen satser på ingeniør- eller medisinstudier.

Kaja Sørgard, som går tredje året på sivilingeniørprogrammet Energi og miljø på NTNU, svarer så godt hun kan på spørsmålene hennes.

– Jeg syns fortsatt at folk skal velge ingeniørstudier, og har inntrykk av at det er mange jobber der ute. Det er bare oljebransjen som kutter mye, sier hun.

Moe er nysgjerrig på hvilket snitt hun må ha for å komme inn. Det burde gå.

– Snittet for å komme inn er visst rundt 5,4. Men jeg får fire ekstra realfagspoeng og kjønnspoeng fordi jeg er jente. Da skal det gå akkurat, smiler hun.

Klassevenninnen Eirin Husabø har også NTNU på førsteplass, men satser på bachelorgrad i biologi. Målet er å bli marinbiolog. Det kan hun bruke til mye forskjellig, forteller hun. Om det blir oljenæringen eller andre retninger, vet hun ikke ennå. Det er fremdeles mange år igjen.

Gode jobbmuligheter

På standen til Høgskolen i Bergen står Øyvind Østrem, som til daglig jobber som studiekoordinator for høgskolens avdeling for undervannsteknologi i Florø. Han er spent på søkertallene for studieåret 2015/2016, og er redd oppmerksomheten oljeindustrien har fått det siste året vil påvirke negativt.

– Nå er markedet trangere, men vi forventer at det svinger opp igjen. Subsea er også den raskest voksende disiplinen innen olje og gass, og det er også mye som skal vedlikeholdes både internasjonalt og i Nordsjøen. Markedet kommer ikke til å være slik som i dag, sier han.

Sindre Møller, som går første år på undervannsteknologi ved Høgskolen i Bergen, er også optimistisk.

– De fleste av de jeg går med er overbevist om at det er gode jobbmuligheter når vi er ferdige. Mange av de som går tredje året nå, snakker om å ta en master før de går ut i arbeidslivet, enten i Norge eller i utlandet. Selv tenker jeg å skaffe meg litt jobberfaring før jeg fordyper meg, sier Møller.

Selv om Østrem og Møller står klar til å selge ingeniørlinjene til stavangerungdommen, ser det ut til å være helt andre retninger som lokker mest.

- Jeg har ikke møtt én som har spurt om ingeniørfag ennå. Det går mest i lærerstudier og helse. Men det er tidlig ennå, sier Møller.

Bergen satser på flere sivinger

Prodekan for utdanning ved avdeling for ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen, Ove Kvammen, erkjenner at også han er spent på hva høsten bringer for landets største ingeniørhøgskole. De siste årene har søkertallene steget jevnt og trutt, og interessen for ingeniørfagene i fjor var rekordstor. Hele 400 ingeniører gikk ut i 2014.

- Vi har strukket strikken langt de siste årene, og det er begrenset hvor mange flere studenter vi kan ta imot. Men vi vil opprettholde det nivået vi hadde i fjor, og er spente på utviklingen. Vi er bekymret for at studenter skal tenke for kortsiktig og velge bort ingeniørfagene. Det er et langt løp, og mye kan ha endret seg til de er ferdige, sier Kvammen.

Men selv om det går tråere i oljebransjen, er det fremdeles høy etterspørsel etter sivilingeniører i Bergens-regionen. 14. januar signerte rektorene ved Høgskolen i Bergen, Universitetet i Bergen og Norges Handelshøgskole en historisk samarbeidsavtale med mål om å utdanne 200 sivilingeniører i året i løpet av få år.

Det har allerede vært mulig å ta sivilingeniørstudier ved Høgskolen i Bergen, men det nye samarbeidet – hvor Uni Research, Christian Michelsen Research og lokalt næringsliv også spiller en viktig rolle – gjør det mulig å utdanne langt flere enn man gjør i dag, og med et bredere tilbud til studentene.

Blant sivilingeniørgradene som nå vil bli tilbudt, finner vi medisinsk teknologi, energi og undervannsteknologi. Flere studieprogrammer skal være på vei.

Diskuteres ofte i kantina

- Vi vet ikke hvordan dette går før vi har søkertallene, men spørsmålet om hvordan svingningene vil slå ut diskuteres ofte i kantina, for å si det sånn. Og alle har sine egne teorier, blant annet at om det vil føre til flere mastersøkere eller at vi vil se en vridning fra offshorerelaterte retninger til mer landbasert, sier dekan ved fakultet for teknologi, kunst og design ved Høgskolen i Oslo og Agder, Petter Øyan.

Han er forberedt på svingninger. Det har man sett flere av de siste 15 årene, og tidvis har det vært dramatisk. Selv tror og håper han at man kun vil se en vridning når det gjelder hvilke ingeniørretninger studentene velger. Totalen skal ikke ned, spår han.

- Jeg har faktisk forventninger om flere kvalifiserte søkere, og kan ikke se signaler fra næringslivet som skulle tilsi at man bør velge seg bort fra teknologifag. Jeg kan ta feil, men tror på at karaktersnittet kommer til å krype jevnt oppover, sier Øyan.

- Om det blir maskin eller bygg er nok ikke så viktig for mange. De dedikerte vil satse på ingeniørfag uansett, legger han til.

Viker ikke en tomme

- At svingningene innen petroleumsnæringen vil få utslag i færre søknader til studieretninger som geofag, petroleumsteknologi og teknisk fysikk, trenger man kanskje ikke være rakettforsker for å spå. For nye studenter er likevel arbeidsmarkedet langt fram i tid, men mange vil helt sikkert reflektere over om de skal gå inn i et femårig løp innen disse retningene, sier karriererådgiver ved NTNU, Jan Erik Tangen.

Han har sett det før. For noen år siden kom det en stor tilbakegang i arbeidsmarkedet for prosessingeniører. Da fikk seksjonen for studentservice på NTNU mange henvendelser fra studenter som trengte veiledning og rådgiving. Tidlig på 2000-tallet sprakk it-bobla, og ga samme effekt. Nå venter han økt etterspørsel etter veiledning og råd fra dem som allerede har valgt retninger som peker mot oljebransjen og nærliggende bransjer som shipping.

I likhet med Petter Øyan har han liten tro på at den totale søkermassen til ingeniørfag vil gå nedover.- Likevel vil vi nok se at de aller fleste som søker mot profesjonsstudier er veldig dedikerte i det de gjør, enten det er medisin, teologi, juss eller sivilingeniører. Når de først har bestemt seg, viker de ikke en tomme. Vi har som regel en viss prosent tvilere, men vil man jobbe med petroleumsfag, går man for det uansett, sier Tangen.

- Men dette er bare spekulasjoner, legger han til.

Spente også i Telemark

De siste årene har søkertallene for ingeniørstudier ved Høgskolen i Telemark, Fakultet for teknologiske fag, steget jevnt og trutt. Høgskolen har også opptak gjennom y-veien, som er på grunnlag av fagbrev. Også denne retningen har hatt en god utvikling.

Nå er også de spente på om nedgangen i oljeprisen vil få følger for søkertallene.

- Samtidig vil vi understreke at vi tilhører en region der vi har en del annen industri som ikke er oljerelatert, og for disse bedriftene er ikke endringen i markedet like stor. I tillegg vet vi at for eksempel det offentlige i noen år har hatt vanskeligheter med å skaffe seg nok ingeniørarbeidskraft fordi privatmarkedet har vært meget godt for våre ferdige kandidater. Dette vil kanskje endre seg nå, sier seniorkonsulent Anne M. Blichfeldt.

- Som sagt, vi er spente før årets opptak, legger hun til.