Sitter gjennom stormen

– Jeg har seriøst vurdert å gi meg, sa en alvorsfylt olje- og energiminister og Senterparti-leder Åslaug Haga på en pressekonferanse i går. Et øyeblikk kunne det virke som hun var i ferd med å kunngjøre sin avgang. Men hun har bestemt seg for å «stå han av».

Det blåser kraftig rundt Haga etter avsløringene av hennes ulovlig oppsatte brygge på landstedet i Nordfjord og den ulovlige utleien av et stabbur på tunet hjemme på Ås. Dette kommer etter bråket omkring ansettelsen av partifelle Eli Arnstad som konsulent for Olje- og energidepartementet og Hagas støtteerklæring til Tromsø-OL tidligere i vår.

Strengere krav

Tor Midtbø, som er professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, mener disse sakene hver for seg er bagatellmessige.

– Men det er helt rimelig å stille strengere krav til vandel hos statsråder enn andre. Dessuten er det mange bagateller på én gang, og statsråder har måttet gå på grunn av bagateller før, sier Midtbø, som nylig utga boken «Skandaler i norsk politikk».

Når Haga likevel blir sittende, mener han det skyldes særlig tre forhold:

* Den politiske situasjonen: Åslaug Haga står sterkt både i partiet og i regjeringen, som igjen har Stortingets flertall bak seg.

* Opposisjonen har vært relativt forsiktig med å kritisere Haga.

* Haga selv har håndtert mediene på en profesjonell måte. Hun har lagt seg «flat» gang på gang.

– Det er disse tre faktorene som oftest avgjør om en statsråd i trøbbel kan bli sittende eller ikke, påpeker Midtbø overfor Dagsavisen.

Finner seg ikke i det

Haga tok i går et kraftig oppgjør med det hun oppfatter som gjentatte angrep på hennes integritet den siste tiden. Haga anklaget mediene for å invadere hennes privatliv og «sause sammen» en rekke saker for å skape et bilde av henne som uetterrettelig.

– Det er sårende, feilaktig og jeg finner meg ikke i det, sa Haga.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener man kan diskutere dimensjonene på oppslagene om Hagas brygge og stabbur, men synes det er en selvfølge at slike lovbrudd omtales.

– Politikere som klager over pressen er som sjøfolk som klager over havet. De er avhengig av den for å få fram sine saker og da må de også regne med at en kritisk og uavhengig presse følger nøye med på hva som skjer, sier Kokkvold.

– Det er bra for oss alle, ikke minst for demokratiet, at pressen går litt for langt i kritisk henseende enn at man overser overtramp fra politikernes side, sier han.