Datasentre
Skal stille strengere krav til datasentre
Dagens system tåler ikke den eksplosive veksten i nye datasentre, ifølge regjeringen.
Saken oppdateres.
Regjeringen vil innføre strengere krav til datasentre som vil etablere seg i Norge.
– Det har vært en eksplosiv vekst i kraftsøknader i år. Og datasentre står det aller meste av dette. Det er en klar understreking av at vi må sette inn tiltak, sa energiminister Terje Aasland under en pressekonferanse mandag.
Statnett har så langt i år fått inn søknader om samlet kraftbruk som er større enn hele Norge forbruk i dag – 26.000 megawatt. Av dette står datasentre for 20.000 megawatt.
– Det er verken realistisk eller ønskelig å etablere så mange datasentre i Norge. Vi må ha en kontrollert vekst av hensyn til nettkapasiteten, kraft og natur. Nå tar vi kontroll, sa Aasland.
Samfunnsnytte viktigst
Statnett varslet mandag morgen at reservasjon av strøm til nye datasentre ville bli stanset i neste ett år fram. Det er ikke forsvarlig å fortsette som i dag.
Kjernen i det nye regimet er en konsesjonsordning. Der skal det stilles krav til hva slags virksomhet datasentre i Norge kan ha.
Her står samfunnsnytte i Norge sentralt:
Digital sikkerhet og beredskap, samt nødvendig KI-regnekraft i Norge, Norden og Europa vil bli vurdert.
Datasenter som driver kryptovirksomhet vil ikke bli ansett som samfunnsnyttige.
USA kontrollerer 78 prosent
– Helsetjenestene, politiet og Forsvaret trenger sikre digitale tjenester. Derfor vi er helt avhengige av datasentre også i Norge. Datasentre er også helt nødvendig for å kunne bruke og utvikle kunstig intelligens på sikker måte, sa digitaliserings- og forvaltningsminister Terje Micaelsen.
I dag står USA for 78 prosent av den globale datasenterkapasiteten. Kina har 11 prosent og Europa har bare 5 prosent av den regnekapasiteten som datasentre gjør.
Det er derfor også strategisk viktig å bygge ut datasenterkapasitet i Europa generelt og i Norge spesielt, poengterte Micaelsen.
Staten kan eie datasentre
Det kan det bli aktuelt for staten gå inn som eier der er datasenteret anses å være samfunnskritisk infrastruktur.
– Det vil ta tid å få etablert en konsesjonsordning. Ingen andre europeiske land har en slik ordning. Så dette er nybrottsarbeid som vil ta tid, sa han.
De to statsrådene varsler også at de ser på muligheten for å få datasentrene selv å ta deler av regningen for utbygging av kraftsystemet når forbruket øker.
Hele arbeidet med ny politikk og tiltak skal komme høsten neste år. Deretter skal den utpå høring og gjennom Stortinget før noe kan settes ut i livet.