Skrekk og gru!

Jan Arild Ellingsen, Frps justispolitiske talsmann på Stortinget, og jeg er grunnleggende uenig om særlig to ting: Han tror på strengere straffer (for noen) og mer fengsel. Jeg tror ikke på noen av delene. Det var det jeg prøvde å få fram i min kommentar, en tekst han mener er politisk tilpasset og usaklig. I sakens anledning minner jeg da bare Ellingsen om at det mest usaklige av alt er å påstå at andre er usaklige uten å belegge det. Men politisk var kommentaren sjølsagt, det er vel politikk du driver med også Ellingsen?

Jeg gjentar: Forskningen viser at verken strengere straffer eller mer fengsel hjelper allmenpreventivt eller den innsatte til å endre sin kriminelle atferd. Effekten av strengere straffer og mer fengsel er sjølsagt at de kriminelle ikke får gjort noe galt den tida de sitter inne. Dette er fattig trøst da det er all grunn til å tro at bitterheten, hatet mot storsamfunnet og den generelle nederlagsfølelsen bare blir større jo lenger i fengsel de sitter. ”Prisonisering”, kaller Thomas Mathiesen og andre fengselsforskere dette. Det fins forskningsmessig dokumentasjon på at prisonering ikke er et gode for noen. Og hvis der er sånn at de kommer ut av fengsel mer ”kriminelle” enn noen gang – hva er da vitsen med lang straff og med fengslet som et onde? Dette kan vi vel være enige om, Ellingsen – at det ikke er noen vits om fengsel ikke virker? For det er vel ikke en primitiv hevn du er ute etter?

Når Ellingsen viser til at Frps syn på forvaringsinstituttet er det samme som Storberget og de ledende aktører i kriminalomsorgen, så tillater jeg meg å tvile på det. Storberget mener så vidt jeg veit ikke som Frp at noen kriminelle aldri bør få slippe ut. Men har justisministeren skiftet standpunkt og nå mener dette, er vi uenige. Skjønt, Frps standpunkt blir ikke noe bedre om den sittende justisminister er enig i det. Jeg mener alle kriminelle skal få en ny reell sjanse, også forvaringsdømte. Jeg er imot livstidsstraff. Og for ordens skyld: Jeg er ikke Storbergets politiske rådgiver.

Jeg tillot meg i min kommentar ”Forbrytelse og straff” å nevne at de aller fleste jeg kjenner, forandrer sitt syn på kriminelle når det dukker opp en i familien. Ellingsen tror at jeg med dette mener at straff og soningsforhold skal avgjøres ut fra hvem man er i slekt med! Dette mener jeg sjølsagt ikke. Det var bare et eksempel på at Frps behov for hele tida å appellere til det de tror og mener er folks almenne rettsoppfatning, virker å være basert på synsing og egne fordommer. Folk ønsker kanskje at naboen, om de ikke liker ham – og det gjør de ikke hvis han har gjort innbrudd i huset ditt – skal dømmes så hardt som mulig. Hevn, kalles dette, og går som regel heldigvis fort over. Men noe allment rop og folkekrav om strengere straffer og mer fengsel, har i hvert fall ikke jeg registrert noe annet sted enn hos Ellingsen og hans partivenner. Og verken Ellingsen eller Frp er den almenne rettsoppfatning her i landet.

Frps forslag er altså mer fengsel og strengere straffer. ”Jeg kan ikke se at Østlie i sin kommentar kom med noen gode alternativer”, skriver Ellingsen. Jo, mildere straffer og mindre fengsel er mine alternativer. Og de er gode alternativer. Ved siden av en stor satsning på forebygging blant særlig barn og unge. På alle arenaer hvor barn er. Barnehage, skole, ungdomsmiljøer og i hjemmet. God pedagogikk, kalles dette. Det koster noen kroner, men det ligger mye penger å hente ut av færre fengselsplasser.

For påfallende mange kriminelle har en oppvekst full av omsorgssvikt, tapsopplevelser og utrygghet. Dette veit Ellingsen like godt som meg. Det kan da ikke være så vanskelig å forstå at om du gir disse enda mer nedverdigelse og dritt i ryggsekken, så reagerer de fleste av dem med mer hat og forakt for storsamfunnet. Det er ikke sikkert det burde være sånn, men det viktigste er at det er sånn virkeligheten er. Og resultatet blir mer kriminalitet. Å straffe folk strengt til lovlydighet, er en primitiv tanke som hører middelalderen til – ikke et moderne samfunn.

Frp er rørende opptatt av ofrene i straffesaker. Men hva hjelper det ofrene om gjerningspersonen blir hardt straffet? De hardt straffede blir jo med størst mulig sannsynlighet bare enda verre når straffen er sonet ferdig. Hevntankegangen er forståelig i øyeblikkets skuffelse og sinne, men forkastelig som pedagogikk på lengre sikt. Og den representerer et menneskesyn som jeg oppfatter at Frp flørter med. Et menneskesyn jeg ikke liker og derfor mener kriminalomsorgen og samfunnet for øvrig ikke er tjent med.