Slår tilbake mot pensjonskritikerne

Arbeidsministeren i den rødgrønne regjeringen blir møtt med massiv motstand fra fagbevegelsen og opinionen for sin tøffe arbeidslinje i pensjonsdebatten. En linje han ikke viker fra.

– Det bærende prinsippet er at det skal lønne seg å stå lenge i jobb, og da blir også konsekvensen at det vil være ulønnsomt ikke å jobbe. Men det skal ikke føre til uverdige eller umenneskelige forhold, sier Bjarne Håkon Hanssen til Dagsavisen.

Får det bedre

LO varslet forrige tirsdag storstreik dersom AFP-ordningen blir dårligere enn i dag. Samme dag la Hanssen fram forslagene til ny alderspensjon. Ap-ministeren understreker at det faktisk er en ganske liten gruppe som risikerer å komme dårligere ut enn i dag.

– En beskrivelse som de fleste burde være enige i, er at de eneste som risikerer å komme dårligere ut med den nye ordningen er de som går av når de er 62, og delvis noen av dem som går av når de er 63, sier han og lover å jobbe videre med løsninger for de gruppene som faller utenfor.

– Det er avgjørende for meg at det nye systemet ivaretar disse. Men 64-åringene, 65-åringene og 66-åringene vil komme bedre ut med den nye ordningen, sier Hanssen.

Men foreløpig har han ingen garantier å komme med til de 62-åringene som i dag sikres av AFP-ordningen.

Må jobbe mer uansett

Han legger ikke skjul på at den viktigste årsaken til pensjonsordningen måtte endres, er at dagens ordning blir for dyr. Uten endringer i pensjonssystemet vil utgiftene til alderspensjoner i folketrygden alene anslås å øke fra 6 til om lag 15 prosent av verdiskapingen.

– Hvis vi ikke gjennomfører dette nå, er folketrygden i fare. I 1967 var det fire personer i arbeid for hver pensjonist. I 2050 vil det være færre enn to, sier Hanssen og legger til

– Derfor er det helt nødvendig med en levealdersjustering.

Selv om alle lever stadig lengre i Norge, er forskjellene i levealder mellom ulike grupper like stor som tidligere. Mens en mannlig drosjesjåfør i gjennomsnitt lever til han er 71 år, vil en lege til gjengjeld leve ti år lenger, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

– Blir ikke det urettferdig for de gruppene som har en mye lavere forventet levealder enn snittet?

– Vi klarer ikke å løse alle utjamningsforskjellene i et pensjonssystem. Vi må jobbe bredere gjennom å blant annet bedre arbeidsmiljøloven og HMS-arbeidet, samt utdanningssystemet.

Skaper likhet

Han understreker imidlertid at han mener den nye pensjonsmodellen på mange måter vil skape større sosial likhet enn dagens.

– Med dagens system er maksimal opptjeningstid 40 år. Det gjør at en sveiser som begynner i arbeid når han er 18 år, ikke vil få en kroner mer i pensjon hvis han fortsetter å arbeide etter 58 år. Da har han full opptjening. Med det nye systemet vil han få ytterligere fire års opptjening. En akademiker, med lang utdannelse, vil måtte stå i jobb til han eller hun er nærmere 70 år, for å få samme pensjon, sier Hanssen og tilbakeviser kritikken fra lederen i Transportarbeiderforbundet, Per Østvold, rettet mot regjeringen. I Dagsavisen lørdag hevdet Østvold at sliterne blir taperne når pensjonsalderen økes.

– Det er en feil oppfatning at det er akademikerne som vil tjene på det nye pensjonssystemet. For meg handler denne diskusjonen om trygghet og den vanlige folks hverdag.

Han mener ordningen med opptjening for alle årene man står i arbeid vil komme sliterne til gode.

– En håndverker som går ut i arbeidslivet når han er 18 vil ha full opptjening i folketrygden når han er 58. Jobber han til han er 62 har de altså fire år uten opptjening ifølge dagens system. Men med den nye ordningen ville han hatt 44 års opptjening. Derimot vil en akademiker som begynner i jobb når han er 25, måtte jobbe til han er 69 for å få like mange års opptjening.

At man maks kan tjene seg opp en årlig pensjon på 7,1 G vil også føre til at de som tjener aller mest vil bidra til dem som tjener mindre, forklarer Hanssen. (ANB)