Slik jobber Ruter for at de ansatte skal bli positive til KI

– Innstillingen vår er ikke at alle skal tvinges med, men at alle som vil være med, skal være med, sier Sondre Eftedal Blom, administrerende direktør i Ruter. 

Regjeringen inngikk 2. oktober en KI-avtale med partene i arbeidslivet, som skal bidra til at «teknologien tas i bruk på en trygg og ansvarlig måte», heter det.

Med ansvarlighet menes samarbeid om hvordan teknologien skal innføres innenfor rammene av den norske arbeidslivsmodellen.

Det er ikke lenger et spørsmål om den skal innføres, til tross for at Open AI-sjef Sam Altman selv har innrømmet at KI-bobla vil sprekke.

I Ruter har de allerede drevet sitt eget KI-løft.

Ansatte som er skeptiske til å bruke KI har falt fra 35 til ni prosent det siste halvåret, ifølge Ruters egen spørreundersøkelse.

KI-kaffe

De tester KI i alle ledd.

Med KI-kaffe, KI-kursing og KI-samtaler har teknologien vært utpreget på arbiedsplassen.

De er glade for at skepsis og usikkerhet stilner.

Ledelsen har sagt at det ikke handler om å effektivisere mennesker, men om å få en enklere hverdag, ifølge Anders Tomasgard, tillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) i Ruter. 

– Har du inntrykk av at det stemmer?

– Det varierer veldig ut fra hvilket mijø du snakker med, sier han. 

De som jobber mer hands on, som for eksempel kundeservice, ser ikke helt hvorfor de skal bruke så mye tid på dette. De som jobber mer strategisk er mer positive.

Tomasgard synes samarbeidet mellom fagforeninga og Ruter har vært veldig bra gjennom hele prosessen. 

– Vi skal ufarliggjøre det, sier Tomasgard. 

«KI-kompiser»

I løftet har 25 ansatte meldt seg frivillig til å være «KI-kompiser». Tanken er at de skal pushe andre ansatte på en hyggelig måte til å bruke KI, for å minske skepsis og usikkerhet.

Fra å være få ansatte som brukte KI som en del av hverdagen, har 75 prosent brukt KI til noe nytt i jobben det siste halvåret.

Digitaliseringsministeren, Torgeir Micaelsen (Ap), er positiv til Ruters tiltak.

– KI-avtalen bunner i et grunnleggende premiss om at suksessoppskriften til Norge har vært å ta i bruk ny teknologi når den kommer, sier digitaliseringsministeren.

– Men hva tenker du om de som ikke ønsker å forholde seg til KI i hele tatt? Handler KI-avtalen om å også legge til rette for dem, eller er målet å få alle til å bruke KI til slutt?

– Poenget er at denne reisen skal foregå på en inkluderende måte. Det høres ikke ut som noen smart inngang å si at «det vil ikke jeg være med på».

Uviss effekt på arbeidsmarkedet

– Jeg har ikke noe tro på en «ytterliggående hypotese» om at KI kommer til å utradere menneskelig innsikt, menneskelig kontakt og menneskelig kompetanse, sier Micaelsen.

Men han ser at det vil utfordre arbeidslivet. Eksempler på det er DNB som skal kutte 400 årsverk til fordel for KI, og Volvo som kutter 2500.

– Hvordan hjelper det å få kompetanse om KI hvis man mister jobben sin?

– Vi vet ennå ikke hva slags effekter dette vil få for arbeidsmarkedet.

Kompetanse først

Så mange som en av fem studenter frykter å ikke få jobb etter endt utdanning.

Det har sammenheng med KI sin voksende rolle i arbeidsmarkedet, og færre ledige juniorstillinger.

Sondre Eftedal Blom i Ruter sier at de fremdeles vil være interesserte i å ansette nyutdannede og juniorer. 

– Hvis ikke får vi ikke seniorutviklere i fremtiden. 

– Men kan dette lede til færre arbeidsplasser fordi KI tar de enkleste jobbene?

– Det er ikke noe vi har på agendaen eller planlagt for nå, sier Blom.