Slik vil regjeringen få ned frafallet

– Skolene skal få større frihet til å flytte på fag mellom årstrinnene og til å veksle mellom opplæring i skole og lærebedrift. I dagens hovedmodell må elevene først gå to år på skole, deretter to år ved lærebedrift, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Mest omfattende på 20 år

Fredag la kunnskapsministeren fram stortingsmeldingen «På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen».

– Les Større fleksibilitet i videregående opplæring

– Vi setter nå i gang den mest omfattende endring av videregående skole på 20 år. Videregående opplæring skal gjøres mer fleksibel, relevant og med større mulighet til faglig fordypning. Dette vil styrke kompetansen elevene får og er i tråd med elevenes egne ønsker og valg, sier Halvorsen.

Det skal satses mer på yrkesfagene, og regjeringen vil sørge for å få ned frafallet slik at flere ender opp med fagbrev.

Skolene skal få mulighet til å være mer fleksible med å flytte fag mellom årstrinnene, og det legges opp til en vekslingsmodell, som gjør at elevene allerede fra første året på yrkesfagutdanningen på videregående skole får muligheten til å veksle mellom opplæring på skolen og på en arbeidsplass.

Regjeringen vil også gjennomgå de yrkesfaglige utdanningsprogrammene sammen med partene i arbeidslivet – for å sørge for at de enkelte fag- og svennebrev blir mer verdt i arbeidslivet. Det legges også opp til mer faglig fordypning rettet mot elevenes kommende yrke allerede fra VG2.

Det skal også opprettes flere y-veier fra yrkesfaglige programmer til høyere utdanning, blant annet for havbruk og landbruk.

Rett til påbygning etter fagbrev

Høsten 2010 valgte over halvparten av elevene som begynte på VG1 på videregående skole yrkesfag. Det tredje året valgte nesten halvparten av disse å droppe fagbrevet for å begynne på et tøft påbygningsår. Nesten halvparten av disse igjen, strøk til eksamen, og sto igjen med hverken fagbrev eller studiekompetanse.

– Hovedutfordringen er at alt for mange som har et for dårlig grunnlag, velger et teoretisk løp. Våre tall viser at det ikke er mangel på lærlingplass som er hovedgrunnen, men at de ønsker å ha muligheten til å studere videre, sier kunnskapsministeren.

I stortingsmeldingen legger regjeringen derfor opp til at elever som tar fagbrev, skal ha rett til å ta påbygning etter dette.

– Vi ønsker å bidra til at flere unge skal fullføre fag- eller svennebrev. Ved å utvide deres muligheter til videre utdanning, viser vi ungdom at de trygt kan velge fagopplæring, sier Halvorsen.

Prøveordning

Det har i det siste vært en prøveordning i videregående skole med praksisbrev. Det vil si at elevene går et toårig opplæringsløp med yrkesrettede fellesfag og mye utplassering i bedrift. Det blir nå foreslått å fortsette med praksisbrev-ordningen.

Selv om det legges opp til å styrke yrkesfagene, er mangelen på praksisplasser et problem som må løses. Regjeringen har signert en kontrakt med LO, NHO og de andre organisasjonene om at man sammen skal jobbe for å få 20 prosent flere godkjente lærekontrakter i 2015 enn i 2011.

– Vi har allerede klart å øke antallet lærlingplasser, sier Halvorsen.

LO er tilfreds

– Vi er tilfreds med at Kristin Halvorsen slår fast at fag- og yrkesopplæringen må utvikles i nært samarbeid med partene i arbeidslivet, og at alternative veier gjennom videregående opplæring må anerkjennes. Vi ser fram til et nært og godt samarbeid både i forhold til endringer i tilbudsstrukturen, og utvikling av nye modeller for samarbeid mellom skole og bedrift, sier LOs nestleder Tor-Arne Solbakken.

At regjeringen nå vil gi elever rett til å ta påbygning etter fullført fagbrev, applauderes i LO.

– Men dessverre henger det i meldingen igjen et gammelmodig syn på kunnskap og kompetanseutvikling ved at man ikke går veien helt ut og anerkjenner alle med fullført videregående skole som generelt studieforberedt, mener Solbakken.

Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen å endre status for utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon fra yrkesfag til studieforberedende fag. På fredagens pressekonferanse begrunnet Halvorsen det med at 97 prosent av elevene som velger dette, tar påbygning det siste året. Solbakken sier at LO er sterkt uenig i forslaget, og vil jobbe for at Stortinget skal vende tommelen ned.

LO mener imidlertid det er et gjennomslag for deres politikk at praksisbrevet ikke gjøres til en søkbar ordning, og at de som tar praksisbrev får rett til å ta fagbrev senere.

– Sikrer gode faglige kunnskaper

Stortingsmeldingen vekker positive reaksjoner også i byggenæringen.

– Det er bra at vekslingsmodellen skal satses på som gjennomføringsmodell for fagutdanningen, og at man skal konsentrere opplæringen mer om lærefaget. Det viser at departementet har hørt på næringens behov for fagutdannet arbeidskraft, sier Jørgen Leegaard, kompetansedirektør i Byggenæringens landsforening (BNL).

At elevene tidligere i studieløpet får anledning til å veksle mellom å gå på skole og være på arbeid i en bedrift, vil motivere elevene, tror Leegard.

– En bedre kombinasjon av teori og praksis, og yrkesretting av fellesfagene, er avgjørende for å sikre kandidatene gode faglige og generelle kunnskaper, som er avgjørende for videre karriere, mener BNLs kompetansedirektør.

Stortingsmeldingen blir mest sannsynlig behandlet i Stortinget før sommeren. På fredagens pressekonferanse anslo kunnskapsminister Kristin Halvorsen at elever som begynner på videregående skole høsten 2014 kan bli det første kullet som får anledning til å bruke vekselsmodellen.