Sluttstrek og etterspill for dansk storkonflikt

Angrepet rettet seg mot sykepleierne og hovedorganisasjonen FTF som i tilegg til sykepleiere blant annet rommer førskolelærere, lærere og politifolk. Ifølge Børsting var det utroverdig av sykepleierne å holde fast på et ultimativt krav under hele streiken, for så å la FTF be om et politisk inngrep når streikekassen nærmet seg bunnen.

Fastlåst strategi - Man kan undre seg over at Helsekartellet i åtte uker kjørte med en fastlåst strategi om at de skulle ha 15 prosent mer i lønn. Det er ikke troverdig. Her synes jeg FOA (det danske motstykket til Fagforbundet) hadde en helt annen forhandlingstrategi som i høyere grad tok hensyn til hvor mange økonomiske krefter vi har, sier Børsting til Berlingske Tidende.

- Når fagbevegelsen starter en konflikt, skal vi alltid tenke over hvordan vi avslutter den med suksess. Det skal Helsekartellet og FTF tenke over når konflikten skal evalueres. Konfliktretten er essensiell for fagbevegelsen. Derfor er det påfallende at FTF-leder Bente Sorgenfrey ber om et regjeringsinngrep underveis. Det kunne jeg aldri ha fått meg selv til. Det handler om å ha respekt for den danske avtalemodellen og seg selv, sier Børsting.

Feie for egen dør Han fikk straks svar fra Connie Kruckow, leder i Dansk Sygeplejeråd og i Helsekartellet som mener Børsting begår en skivebom. Og Bente Sorgenfrey mener han bør konsentrere seg om sin egen LO-familie:

- Jeg synes han skal starte med å feie for sin egen dør. LO har hatt en meget aktiv politiker i FOA-formann Dennis Kristensen som rente rundt i Folketinget og ba politikerne om å tilgodese nettopp hans medlemmer. Kanskje Børsting i første omgang kunne gi FOA en leksjon i den danske avtalemodellen, lyder det fra Sorgenfrey.

Historisk oppgjør Det var ventet at både Helsekartellets medlemmer og pedagogene i BUPL ville si ja til forliket som ble inngått 13. juni: Begge organisasjoner hadde så å si pistolen for pannen, med tomme streikekasser og for BUPLs vedkommende et lockoutvarsel. Prosenten av ja-stemmer ble på hele 86,7 og 87,5.

Dermed et et historisk lønnsoppgjør i offentlig sektor overstått. Det begynte med full sprekk i KTO, forhandlingsfellesskapet mellom 48 forbund for offentlig ansatte i blant annet LO og FTF – som normalt står sammen i forhandlingsforløp.

En rekke forbund for statsansatte inngikk i vinter forlik om 12,8 prosent lønnsøkning over tre år, mens FOA og Helsekartellet gikk i streik 16. april med krav om 15 prosent. FOA inngikk forlik for de kommunalt ansatte 5. mai og de sykehusansatte 23. mai. BUPL innledet sin streik 19. mai, etter at et stort flertall i uravstemningen sa nei til forbundsledelsens forlik med kommunene om 12,8 prosent.

Sprengt lønnsramme Alle forbundene som har streiket, oppnådde å sprenge lønnrammen på 12,8 prosent. BUPL oppnådde minst – 30 millioner kroner i tillegg til det opprinnelige forliket som medlemmene nedstemte, etter en konflikt som kostet streikekassen 347 millioner.

Det danske fagbladet Journalisten har bedt flere kommunikasjonseksperter bedømme forbundenes måte å forklare konflikten til offentligheten. Og på den danske 12-skalaen står FOA til hele 11, Helsekartellet får 7-8, mens BUPL må nøye seg med 5, ikke minst på grunn av den kaotiske måten BUPL havnet i konflikt.

Ifølge Harald Børsting er det alt for tidlig å vurdere om konflikten har vært de mange pengene verd for fagbevegelsens streikekasser.

Broket forløp - Det har vært et broket og vanskelig forhandlingsforløp, men jeg synes alle faggrupper har oppnådd et godt resultat. Det er satt en dagsorden om likelønn som vil holde i mange år. Derfor kan bare framtida vise om resultatet er godt nok i forhold til kroner og image, sier han.