- Snikinnfører markedsøkonomi

Fagbladet:Sterke krefter ønsker å innføre regnskapslovens prinsipper i kommunene. Konsekvensen kan bli en omvendt Robin Hood-politikk; billigsalg av innbyggernes arvesølv til rike investorer.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

Fagforbundet frykter at dette kan skje allerede i forbindelse med neste års statsbudsjett.

– Vi er meget bekymret for at regnskapslovens prinsipper skal innføres i kommunene uten konsekvensanalyse og offentlig debatt. Offentlige tjenester har helt andre formål enn å gi økonomisk fortjeneste.

- Etter at regnskapslovens prinsipper ble innført i helsevesenet har den markedsøkonomiske tenkningen blitt styrende for helseforetakenes praksis og prioriteringer.

- Spillereglene er fastsatt og handlingsrommet blir svært begrenset, sier Arnfinn Ihle, forbundsstyremedlem i Fagforbundet.

Snikprivatisering

Det er tradisjon for at deler av norsk økonomi av politiske årsaker har blitt holdt utenfor markedsøkonomien, ikke minst etter påtrykk fra arbeiderbevegelsen.

Statens og kommuners regnskapsføring og rapportering har reflektert dette synet. Innføring av regnskapslovens prinsipper vil bety fundamentale endringer av offentlig sektor, og Fagforbundet er bekymret for at dette er et forsøk på snikprivatisering.

Forsøk i gang

I kjølvannet av NOU 2003:6 «Hva koster det?» ble det satt i gang et pilotprosjekt. Dette er en utprøving av regnskapslovens regler anvendt i statens virksomheter.

Virksomhetene i prosjektet må ikke forveksles med de delene av staten som er organisert som selvstendige juridiske rettssubjekter som aksjeselskap eller statsforetak. De følger allerede regnskapsloven. Eksempler på slike er Avinor AS og Helseforetakene.

I pilotprosjektet inngår ti virksomheter som fortsatt er del av statsforvaltningen. Disse er: Fiskeridirektoratet, Kystverket, Jernbaneverket, Husbanken, Nasjonalt folkehelseinstitutt, Norges geologiske undersøkelse, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, NUPI og Forsvarsbygg.

Innbyggerne betaler prisen

– I tillegg til Helseforetakene er kraftverkene et godt eksempel på hva som kan skje ved innføring av regnskapsloven. Mange kommuner har solgt innbyggernes arvesølv til private kraftselskap.

- De private har opplevd en formidabel verdiøkning og store årlige fortjenester. Innbyggerne, som opprinnelig eide kraftverkene, sitter igjen med skyhøye strømregninger.

- Dersom hele kommunen styres etter regnskapslovens prinsipper, kan en slik privatisering skje på alle områder av kommunal drift og tjenesteyting. Det første som kan bli solgt er vannverkene og kloakk- og renseanlegg, sier Ihle.

Fagforbundet vil engasjere seg sterkt i denne saken, og ønsker en åpen offentlig debatt før det gjøres vedtak.

– Vi aksepterer ikke at dette innføres som en del av behandlingen av statsbudsjettet. Hastverk kan ikke aksepteres i denne saken, fastslår Ihle.

Powered by Labrador CMS