Spår at rentetoppen er nådd

På et årsdagen for den amerikanske bankkrisa, la DnB Nor Markets (DNM) fram sin oversikt over de økonomiske utsiktene framover. Da trodde de at problemene i det amerikanske boligmarkedet bare gjaldt i USA, og ikke ville føre til store problemer verden over.

Nå kan de oppsummere at de tok feil, at bankkrisa slo til i flere land, fikk større konsekvenser og at store amerikanske finansinstitusjoner har fått problemer. DNM mener at finanskrisa ikke er over ennå. Fortsatt vil det falle flere skjelletter ut av skapene. Det er stor uro i verdensøkonomien.

Det er tegn til økt inflasjon særlig i de asiatiske økonomiene som er i voldsom vekst. Men analytikerne tror ikke at dette kommer til å gi stor innflytelse på den norske inflasjonen. Tvert i mot tror DNM at importprisene fortsatt vil falle. Men de forventer en inflasjon i 2008 på 3,9 prosent; 2009 på 3,1 prosent og i 2010 på 2,5 prosent.

Banken tror at den norske inflasjonen kommer av økt lønnsvekst og fallende produktivitetsvekst, ikke fra utlandet.

Det er denne økte inflasjonen som gjør at de venter at Norges Bank vil sette ned renta i 2009 med ½ prosentpoeng. Norges Bank skal styre slik at prisstigningen blir på 2,5 prosent. Hvis prisstigninga er over dette, skal renta ned. Hvis den er under, skal den opp. Det er dette som har vært årsaken til den langvarige veksten i renta i Norge. Nå forventer DNM at rentetoppen er nådd selv om Norges Bank har varslet at det er en mulighet for å ytterligere økning.

Det er boligmarkedet som internasjonalt skaper størst bekymring. I USA var det boliglånene som gjorde at krisa startet, også i Storbritannia. DNM spår en nedgang i boligprisene, men vil ikke snakke om noen boble som har sprukket. Den viktigste grunnen til den økte boligbyggingen de siste årene har vært befolkningsveksten.

I Eurosonen, de EU-landene som bruker Euro som valuta, har opplevd et brått omslag og sliter nå mer enn Norge.

På presentasjonen fant analytikerne plass til å lansere, et uttrykk som er nytt for de fleste, likviditetspremie.

Når Norges Bank setter renta, kalles det styringsrente. Når bankene låner inn fra hverandre, kalles det pengemarkedsrente. Før finanskrisa var det en ubetydelig forskjell mellom styringsrenta og pengemarkedsrenta. Det siste året har denne forskjellen økt, og den kalles likviditetspremie. Når en forbruker låner penger, utgjør styringsrenta, likviditetspremien og bankens fortjeneste til sammen renta. Dette er med andre ord en ny måte for bankene å tjene penger på.