- Spennende utfordring

Regjeringen foreslår en gjennomgripende reform av dagens arbeids- og velferdsforvaltning. Hensikten er at folk skal komme raskere tilbake i arbeid eller få et avklart forhold utenfor arbeidslivet. Det skal bli enklere for brukerne å forholde seg til ett kontor. - Dessuten blir tjenesten helhetlig og er effektiv, sier Dagfinn Høybråten.

Stat - kommune

Dagens ordning med flere kontorer i hver kommune erstattes av et arbeids- og velferdskontor, brukernes kontaktsted for alle de statlige tjenestene og kommunens forvaltning av økonomisk sosialhjelp. Brukere som trenger flere tjenester skal få en individuell plan og en person å forholde seg til. Det blir ingen endring av ansvarsdelingen mellom stat og kommune. Kommunene beholder ansvaret for sosiale tjenester.

Største omstilling

Ifølge NTL vil sammenslåingen av de to statlige etatene og samlokaliseringen med den kommunale sosialtjenesten være den største og mest krevende omstillingen man har hatt i staten. - Statsråd Høybråten har garantert at det ikke vil bli oppsigelser og det er viktig for oss, sier Lilleheie, som legger til at utstøting av ansatte har vært et stort problem i tidligere omstillingsprosesser.

Økonomien må på plass

NTL er imidlertid bekymret over at regjeringen allerede i oppstarten foreslår å ta av dagens driftsmidler for å sette reformen i gang. - Skal resultatet blir bedre arbeids- og velferdstjenester, kan det ikke kuttes i allerede stramme driftsbudsjetter, mener Lilleheie.

Store forskjeller

Også FO ser mye positivt i reformen, men er bekymret for det de betrakter som et manglende nasjonalt grep om inntektssikring. Fellesorganisasjonen er for statlig normering av sosialhjelp, men påpeker at det er store forskjeller, til tross for en veiledende statlig minstenorm. Tredje nestleder i FO, Ingri-Hanne Brænne sier til LO-Aktuelt at de som ønsker arbeid trolig vil få et godt tilbud. - Men vi frykter et skille mellom arbeidslinja på den ene side og rehabilitering og habilitering på den andre. Vi savner en tydeligere satsing på det som ikke har med arbeid å gjøre, for eksempel rus - og boligproblemer, sier Ingri-Hanne Brænne.

Stor reform

Reformen berører 15 000 ansatte som årlig utbetaler over 200 milliarder kroner.