– Spesialundervisning truer skolen

– Elevene skal ses, høres og hjelpes – men det er ikke dermed sagt at hver elev skal gis tilpasset undervisning, sier forsker Rolf Bjarne Fasting ved Høgskolen i Oslo og Akershus til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Sterk vekst

Han viser til at bruken av spesialundervisning har økt kraftig etter at skolereformen Kunnskapsløftet ble innført. Tilbake i 2006 fikk 5,9 prosent av elevene spesialundervisning, i 2010 var tallet økt til 8,2 prosent, og i dag får omtrent 10 prosent av alle ungdomsskoleelevene i Norge spesialundervisning.

– Utviklingen truer inkluderingen i norsk skole, og det vil gi uholdbare forhold i skolen hvis intensivopplæring betyr mer spesialundervisning, konkluderer Fasting.

– Les også: Privatskole kan miste godkjenningen

Forskeren mener et hovedproblem er at skolelederne opplever et stadig økende press på seg til å forbedre skolenes resultater. Presset kommer fra både myndigheter og foreldre.

– I Oslo, for eksempel, har vi en skolesjef som brenner for at alle skal lykkes i skolen. Når dette målet skal overføres lokalt, kommer skolene i en skvis i forhold til hvor de skal sette inn ressursene, forteller Fasting.

Han mener mange skoleledere ser på tilpasset opplæring som en mulighet til å forbedre skolens resultater. Da blir dilemmaet om man skal satse på tiltak som styrker skolens samlede resultater, eller tiltak som styrker enkeltelever som møter faglige eller sosiale utfordringer i skolen.

– Gir skolen flere elever tilbud om spesialundervisning, sikrer man at disse elevene får individuelt tilrettelagt undervisning. Samtidig blir ikke disse elevene regnet med i resultatmålingene. På denne måten blir skolens resultater bedre, og skolen har ryggen fri, utdyper Fasting overfor forskning.no.

– Les også: Flere elever, færre lærertimer

Fasting advarer mot mer spesialundervisning – og får full støtte fra Aps leder i utdanningskomiteen, Marianne Aasen. Hun påpeker at spesialundervisningen oftest gis langt ut i grunnopplæringen, og mener kommunene mye tidligere må fange opp elever som sliter. I likhet med statsministeren, mener hun vi har mye å lære av den finske skolemodellen.

– Økningen i spesialundervisning er en av de viktigste utfordringene i norsk skole. Og de som får dette er gjerne opptil ti år gamle. I Finland får de fleste elevene hjelp på de tidligste trinnene. I Norge blir dessuten klassene ofte for store, samtidig som mange kommuner kutter i skolebudsjettene. Da får man ikke med seg de svakeste elevene. Kommunene må prioritere å sette inn ressurser tidligere. En ordning som Statped (spesialopedagogisk støttetjeneste) kan hjelpe dem. Grovarbeidet må gjøres lokalt, påpeker Marianne Aasen.(ANB)