Starter ikke omkamp om EU

15 år etter folkeavstemningen i 1994, er norsk medlemskap helt i det blå.

Det politiske Norge tar imot nyheten om en islandsk EU-søknad nærmest med et skuldertrekk. Selv ja-sidens fremste talerør, Europabevegelsen, girer ikke om selv om Island nå vil forhandle om EU-medlemskap, skriver Dagsavisen.

– Kan overleve

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), som er EU-tilhenger, tror ikke en islandsk søknad vil gjøre EU til en viktig sak i høstens stortingsvalg. Han tror dessuten EØS-avtalen vil leve videre selv om Island skulle bli medlem av Unionen.

– Jeg mener at EØS-avtalen kan overleve i dagens form. Den er ikke datostemplet ut fra hvor mange land som er med, sa Støre i torsdagens EU/EØS-debatt i Stortinget.

Høyre er det klareste ja-partiet i Norge, men heller ikke de kaster om valgkampen på grunn av Island. Partileder Erna Solberg tror ikke på noe «Islandssug» og har nøyd seg med å be om en utredning av konsekvensene.

NHO-sjef Finn Bergesen jr. har bare denne knappe kommentaren til Islands søknad: «Vi synes det er positivt at Island søker EU-medlemskap og håper at Norge kommer etter.»

Det er nei-sidens solide og stabile overtak på meningsmålingene som gjør at ja-siden i Norge er så defensive. Dessuten fører de politiske samarbeidskonstellasjonene til at EU-saken ikke blir reist: Begge de to mest aktuelle regjeringsalternativene, en rødgrønn regjering eller en regjering av Høyre, KrF og Venstre, består av ett eller flere nei-partier.

Venter på fiskerne

Tidligere er det spådd at et islandsk EU-medlemskap vil kunne før til en ny EU-søknad fra Norge. Men selv Europabevegelsen sitter i ro når Islands regjering nå varsler EU-søknad. Generalsekretær Grete Berget synes utviklingen på Island er spennende, og tror den vil påvirke Norge. Men hun mobiliserer ikke til kamp.

– Vil dere kjøre igang en ny EU-debatt nå?

– En bør i hvert fall begynne med en dialog. Hvis vi får synliggjort hvor tett Norge samarbeider med EU, blir det ufarliggjort. Det arbeidet går ikke så fort, men det går i riktig retning.

– Men er ikke en islandsk EU-søknad en mulighet dere må gripe?

– Vi ser ikke for oss at vi kjapt skal bygge opp en kamporganisasjon. Så fort skjer ikke dette. Vi får ikke en reell situasjon før Island er i forhandlinger og eventuelt har sagt ja til medlemskap. Og så må det løsne i fiskerinæringen og hos kystbefolkningen.

Utenfor for alltid?

Anders Todal Jensen, professor i statsvitenskap ved NTNU, er ikke sikker på om det kommer noen ny EU-kamp i det hele tatt.

– Folk flest har ikke behov for en omkamp om EU, og motstanden er ganske massiv. Tiden etter 1994 viser at Norge har klart seg bra uten medlemskap, så mange vil nok tenke at vi ikke trenger EU, sier Jenssen.

Han mener erfaringen fra 1994 tilsier at en islandsk EU-søknad vil ha liten effekt på norsk opinion,

– Avstemningen i 1994 var så velregissert i ja-sidens favør at ingenting tilsier at et islandsk ja skulle ha noen nevneverdig effekt på norsk opinion. Seks uker før avstemmingen i 1994 fikk Finland ja, og to uker før kom det et ja fra Sverige. Man kalte det svenskesuget og nei-siden prøvde å vaksinere mot at norsk opinion skulle påvirkes av at svenskene gikk inn i EU. I etterkant viste det seg at velgerne i svært liten grad var påvirket av svenskene, sier han. (ANB)