Storkoalisjon for faglige rettigheter

ILOs generaldirektør Juan Somavia sa dette på direkte spørsmål fra LO-Aktuelt da han besøkte Norge tidligere i sommer. Både LO og regjeringen i Norge har kjørt fram kampen for faglige rettigheter som svært viktige i internasjonale fora. Regjeringen sier i Soria Moria erklæringen at de vil ”arbeide aktivt for global rettferdighet og en sosial og bærekraftig globalisering”. I forbindelse med Juan Somavias besøk i Norge sa LOs nestleder, Roar Flåthen:

- Vi må sammen kjempe aktivt for det Somavia så treffende kaller anstendig arbeid, et arbeid der faglige rettigheter og ei anstendig lønn utgjør selve grunnstammen.

Roar Flåthen sa på et seminar i forbindelse med Somavia-besøket at nasjonale arbeidslivsavtaler trues. ILOs arbeid var derfor viktigere enn noen gang. Han framhevet ILO-konvensjonene som sentrale og trakk fram samarbeidet mellom regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere som viktig. Videre villa han ha økt fokus på sammenhengen mellom arbeidet i ILO og Verdens Handelsorganisasjon (WTO).

- Gjentatte ganger er vi blitt avfeid av tidligere regjeringer med at arbeidstakerstandarder, slik de er definert av ILO, ikke har noe å gjøre i WTOs regelverket. Heldigvis har vi sett en endring fra den nye regjeringen. Flåthen berømmet Jonas Gahr Støre for det initiativet han tok på WTO-toppmøtet i desember:

- Vi har store forventninger til den rød-grønne regjeringen i arbeidet med å få arbeidstakerstandarder inn i WTO-regelverket, selv om det kan være en lang vei fram.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre og utviklingsminister Erik Solheim skrev i forbindelse med ILO-sjefens besøk i Norge et innlegg i Dagsavisen der de understreker at ILO er en pådriver for at full sysselsetting og beskyttelse av faglige rettigheter gjøres til et viktig politisk mål. De to støtter ILO i arbeidet for å få til bedre samordning og en bedre sosial profil i internasjonale organisasjoner som FN, WTO, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF). I forbindelse med besøket til generaldirektøren ble det klart at Norge øker bevilgningene til ILO med 25 prosent, fra ca 25 millioner norske kroner til 32 millioner.

Også LOs nestleder var opptatt av at ILO-standardene skal ligge til grunn for Verdensbankens og Pengefondets politikk overfor land i den tredje verden.

- Norge skal sitte i styret i Verdensbanken de neste tre årene. Det er et krav fra LO at Norge arbeider aktivt for reformer i mer sosial retning. Det må også bli større åpenhet og mer demokratisk deltakelse i beslutningsprosessene. Både Verdensbanken og Pengefondet må endre sin politikk. Dersom det ikke skjer, vil LO presse på for at den økonomiske støtten til fattige land som kanaliseres gjennom disse institusjonene, reduseres enda mer enn den nye regjeringen har lagt opp til, sa Flåthen.

ILOs generaldirektør viste til at en milliard mennesker er fullstendig uten arbeid eller bare delvis har arbeid.

- 50 prosent av verdens sysselsatte tjener ikke nok til å komme over fattigdomsgrensa på to dollar dagen, sa han og la til at opptil 90 prosent av arbeiderne i en del land befinner seg i uformell sektor (gateselgere og lignende). En følge er at svært mange ser forholdene i arbeidslivet som ”a race to the bottom” og føler stor usikkerhet for framtida. Somavia oppsummerte situasjonen med å vise til Verdenskommisjonens rapport om den sosiale dimensjonen i globaliseringen (FN), som er kjent som svært balansert:

- Dagens globalisering er moralsk uakseptabel og politisk sett ikke bærekraftig. Men Somavia sa også at kursen kan endres:

- Vi vet av erfaring at den politiske kursen kan forandres hvis den ikke består testen med rettferdighet som et nøkkelkriterium. Somavia ville skape en felles forståelse blant de viktigste aktørene for at en endring er nødvendig, og hadde blant annet Verdensbanken, WTO og Pengefondet i tankene.

Juan Somavia trakk i lys av nevnte rapport fram en del nøkkelspørsmål i arbeidet framover.

Jobbskaping sto sentralt.

- Det viktigste demokratiske kravet for menn og kvinner verden over er å få mulighet til en anstendig jobb. Likeledes trakk han fram respekt for faglige rettigheter, organisasjonsfrihet, kollektive forhandligner og likhet mellom kjønnene. Mens ILO-sjefen var på Norges-besøk ble to representanter fra LO nektet innreise til Zimbabwe for å delta på fagbevegelens kongress. På spørsmål fra LO-Aktuelt om ILO kunne gjøre noe i den forbindelse, svarte han at de hadde en representant der som ville ta opp saken. Også FFI-lederen markerte under kongressen at en slik handlemåte er totalt uakseptabel.

- Friheten til å organisere seg og arrangere møter er fundamental, sa Somavia.

Maritim sektor ble nevnt som et eksempel på at det er mulig å operere med en etisk dimensjon i forhold til globaliseringen.

- I februar vedtok vi en moderne maritim avtale som dekker den mest globaliserte arbeidskraften i verden. Den ble hilst velkommen som en ny rettighetslov for arbeidere innen denne sektoren verden over. Og den ble bifalt i ILOs trepartsfora uten opposisjon, kunne Juan Somavia tilfreds konstatere.

Den nordiske modellen med treparts samarbeid fikk skryt av Somavia. Også professor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo mente mange land hadde noe å hente her. Spesielt trakk han fram relativt små lønnsforskjeller, samt lønnsmoderasjon. Han kom også inn på det norske velferdssamfunnet, en universell modell med sosial sikkerhet. Samt tilnærmet full sysselsetting.

- Likhet er ikke kostbart, sa han.

NHOs Sigrun Vågeng understreket privat sektors viktige betydning. Hun trakk fram tre rapporter som hun mente ga et dekkende svar på de problemer som ble diskutert, blant annet ILOs rapport ”A fair Globalization” fra 2004.