Storma Atlanta Hoseanna

Ganske utrolig

er det at et lite nurk og hennes navn kan avstedkomme så mange, lange og store debatter. Her oppe i nord leer vi ikke på et øyelokk. Tvert imot. Prinsessen og Ari har gitt identitet og stolthet til alle som helt til nå har slitt med navn som Blake og Glen-Roger. For ikke å snakke om alle dem som ved døpefonten ble kalt Yvonne-Juliette, Kent Ronald og Bob Kåre. De trekker nå et lettelsens sukk - ingen vil lenger reagere med så mye som en liten vibrasjon i øreflippen når de presenterer seg. Maud Angelica er både historisk og et uttrykk for den romantiske tradisjon de unge foreldrene står i, hørte jeg en sukkersøt NRK-stemme si her forleden. Ja, mangt skal høres før ørene faller av, og det er utrolig hva man kan få betalt for i kongeriket. Det mange rektorer tenker, når de ser høstens nye elever for første gang, den dagen listen med navnene på neste års førsteklassinger dumper ned med morgenposten, er at her trengs det ekstra innsats. Når navn som Bob-Kåre, Yvonne-Juliette, Blake og Glen Roger og snart også både Maud og Angelica kommer tett som sildestimer, sender de et stille og diskret varsel til PP-tjenesten om at man der må forberede seg på at det nok kan bli mye å bestille om et par års tid. Etter at den nye tronarvingen nå har fått navn, bør kanskje Kristin Clemet like godt først som sist, øremerke noen millioner ekstra til PP-tjenesten i påkommende tilfelle.

Like fullt står både

Märtha og Ari plantet i en solid tradisjon, selv om jeg ikke tror et dugg på NRK-preiket om romantikk og alt det der. Tradisjonen er nemlig ikke spesielt romantisk, men like fullt nordnorsk. Her oppe i nord har vi funnet navn til ungene - gode solide navn, og vi har kalt jentungene for Jendina, Theodora og Krestofina. For ikke å snakke om Storma Atlanta Hoseanna. Joda, vi har da hentet navn fra himmelen, vi også. Guttungene har heller ikke vært navnløse. I «Vett og Uvett» kan vi lese om Salon, Ibenhart, Eliel og Elion, for ikke å snakke om han Kyrre Eleison. Og når han Angnor, han Ødevart og han Jændor møter ei av jentene ovenfor, enten det er Jendina eller Hoseanna, ser jeg ikke bort fra at en og annen engel kan bli resultatet, i alle fall helt til de når skolepliktig alder...

En prest her nord

fikk engang besøk av et par med et nyfødt barn de ville døpe, og de to var svært fornøyd med navnet de hadde funnet. Det var både godt og kristelig, mente de. Seftref, skulle gutten hete. For som paret påpekte var navnet å finne i salmeboka. Og ganske riktig, der i Landstad reviderte salmebok, øverst oppe på en av sidene sto det: S.ef.tref. - søndag efter trefoldighet. Og når jeg tenker meg om; Ari Behn har bodd i Lavangen, en nydelig plett på Guds grønne jord i Troms fylke. Kirka på Soløy i Lavangen er som en katedral å regne der den på grønne sommerdager skuer fra sin lille høyde ned på sitt eget speilbilde i den solblanke fjorden. Et perfekt sted å døpe et barn ved navn Maud Angelica. Mange vil nok komme til å uttale navnet Meud Angelika med trykk på siste stavelse, men hva gjør vel det? Navnet skjemmer ingen, sa gubben, han ble kalt for tyv, og det kunne vært verre, mye verre, det kunne vært trist som faen.

Svenn A. Nielsen er journalist i Nordlys