Strid om norskopplæring

I sommer sendte Kommunal- og regionaldepartementet ut et høringsbrev med forslag til omfattende endringer i norskopplæringen og finansieringen. Det tas sikte på at ordningen trer i kraft 1. januar 2005.

Forslaget går ut på at innvandrere skal få plikt og rett til 300 timers opplæring i norsk og samfunnskunnskap. På generelt grunnlag støtter LO en slik obligatorisk opplæring. Spesielt fordi man mener den vil bidra til økt deltakelse i arbeidslivet og i samfunnslivet.

Grobunn for rasisme

I høringssvaret til departementet stiller LO seg likevel kritisk til at det bare er innvandrere fra utenfor EØS-området som skal ha plikt til slik opplæring. LO er bekymret over at myndighetene på stadig flere områder innfører ulike ordninger for borgere i og utenfor EØS.

- LO er motstandere av ordninger som ikke likestiller utenlandske borgere. Vi frykter at skillet mellom innenfor og utenfor EØS-området vil virke mot sin hensikt og gi grobunn for fremmedfrykt og rasisme, sier LO-sekretær Ellen Stensrud.

Plikt eller rett?

Blant LO- forbundene er det en viss uenighet om hvorvidt ordningen bør være obligatorisk eller ikke. Skolenes landsforbund går inn for å lovfeste at alle innvandrere skal ha rett til norskopplæring, og at kommunene får plikt til å tilby slik opplæring.

Gro Standnes, forbundsleder i Skolenes landsforbund, mener departementets forslag er lite gjennomtenkt.

- Hva med ektepar der den ene følger opp sin plikt, mens den andre unnlater å gjøre det, spør hun.

- Vi synes det er problematisk at ektefeller får ulik rett til bosettingstillatelse eller statsborgerskap. Forslaget kan også føre til at barn og foreldre får ulik statsrettslig status, noe som kan bli svært problematisk.

Tvang nødvendig?

Standnes er også redd fokuset opplæringsplikt vil bli oppfattet som at tvang er nødvendig for å bøte på manglende vilje til å lære norsk blant innvandrere.

- Det er i så fall feil, påpeker hun og viser til at det i mange år har vært flere søkere enn det har vært plass til på norskkursene rundt omkring i landet.

Standnes tviler også på om 300 timer norskopplæring vil gi de norskkunnskapene som kreves i arbeidsliv og samfunn, og hun frykter at tvangsaspektet vil virke demotiverende.

Skolenes landsforbund mener måten norskopplæringen tilrettelegges på er langt viktigere enn at plikten til å delta blir lovfestet. At plikten i tillegg er koplet opp mot noe så fundamentalt som retten til fast opphold eller statsborgerskap, kompliserer spørsmålet om motivering ytterligere, framholder Standnes.

Innvandrer kvinner kan rammes

Ifølge departementet er et av målene å inkludere og integrere flere innvandrerkvinner. Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) mener imidlertid Den foreslåtte ordningen svikter på elementære punkter i forhold til en slik målsetting.

- I forslaget operer man med en frist å gjøre retten til norskundervisning gjeldende, men det foreslås ikke noen tilsvarende tidsfrist for å gjennomføre undervisningen. Vi mener at dette kan få utilsiktede negative konsekvenser for utsatte grupper, blant annet hjemmeværende kvinner med små barn, sier juridisk rådgiver, Heidi Wyller ved SMED.