Studenter med LO i ryggen

LOs studentpolitiske konferanse, som ble arrangert i Oslo i dag, samlet vel 40 deltakere der studenter, studentpolitikere, studentansvarlige og politikkansvarlige fra forbundene samt ungdomstillitsvalgte i LO og forbundene var blant reprsentantene.

– Studentene er framtidas arbeidskraft. Stadig flere jobber vil i framtida kreve høyere utdanning, og det er jobber for ufaglærte som blir borte. Fagarbeidere vil vi fortsatt trenge. Et av LOs krav er derfor at vi må få færre vanntette skott i utdanningssystemet, og at faglærtes vei inn i høyere utdanning skal forenkles, sa LO-sekretær Tor-Arne Solbakken som en av begrunnelsene for LOs engasjement i studentpolitikken.

Studentpolitisk konferanse er et årlig arrangement. I 2008 skal LO i tillegg avholde Studentenes Dag som et samarbeidsprosjekt ved mange av landets høyskoler og universiteter der lokale studentparlament og LOs distriktskontorer skal bestemme innholdet.

Ikke lik rett

LOs engasjement for lik rett til utdanning viser at likheten mangler.

– Formelt sett er det likhet, men reelt sett viser det seg at foreldrenes utdanningsbakgrunn har urovekkende stor betydning for om ungdommen tar høyere utdanning eller ikke. Dette er nok et eksempel på at utdanningssystemet reproduserer sosiale ulikheter, sa Solbakken.

Han mente at til tross for en god studiefinansiering i Norge, er den fortsatt ikke god nok til å gjøre foreldresponsingen overflødig, og heller ikke god nok til å skape flere heltidsstudenter uten sponsorer.

– LO støtter studentenes krav om at Regjeringen må redegjøre for hvordan de er kommet fram til at dagens studiefinansiering legger til rette for å studere på heltid. Vi tror ikke de kan redegjøre for det, framholdt Solbakken.

LO ber derfor Regjeringen legge fram en opptrappingsplan for hvordan dette skal gjøres. LO vil ha høyere stipendandel kombinert med lav og politisk styrt rente. Solbakken understreket også at når noen studenter ikke betaler studiegjelda si, må samfunnet ta disse utgiftene over statsbudsjettet og ikke velte byrden over på de øvrige studentene.

Student i arbeid

– Når studentene utnyttes av kyniske arbeidsgivere er det rett og slett sosial dumping. Dette går ikke bare ut over studentene, men også de ansatte i de bransjene der studentene utgjør en vesentlig del av arbeidsstyrken For når studentene bærer øl på en uterestaurant er de arbeidstakere, og ikke studenter, sa Solbakken, som minnet om at LOs studentmedlemskap i stor grad skal ivareta studentenes situasjon som deltidsarbeidende.

Internasjonalisering

– Vårt fremste konkurransefortrinn må være at vi kan utvikle og opprettholde en høykompetent arbeidsstokk, sa Solbakken, som minnet om at såkalt Livslang Læring er et viktig satsningsområde også i EU.

Kvalitetsreformen var et gjennomgående tema på konferansen. Reformen fra høsten 2003 kom blant annet som et resultat av Mjøs-utvalget og NOU 2004:14 om høyere utdanning og forskning i Norge. Norge har, sammen med en rekke andre land, signert den europeiske kulturtraktaten som blant annet tar sikte på å skape en felles plattform over landegrensene når det gjelder forskning og utdanning. Ett resultat av reformen er master- og bachelorgrader innenfor flere studieretninger der gradsoppbyggingen er mest mulig felles i alle fall på europeisk nivå.

Reformen har gitt mer konkurranse mellom utdanningsinstitusjonene og flere nye studietilbud og studieprogrammer. Derimot har ikke internasjonaliseringen kommet så langt som mange hadde håpet.

I tillegg har antallet norske studenter i utlandet gått ned de siste årene. Mangler ved studiefinansieringen ble nevnt som den viktigste årsaken. Denne konferansens uttalte mål er å øke antallet utestuderende igjen, og særlig på delstudier.

Ros til LO

Helge Halvorsen fra NHO pekte på det tette samarbeidet mellom LO og NHO der erfaringene med norsk fagopplæring bør være en inspirasjon også for andre.

– Vi er i verdenstoppen på utdanningsnivå, men har mangler på andre områder innen utdanningen. Etterspørselen på arbeidskraft øker og konkurransen hardner til. Vi ser dessverre at ungdom ikke søker den utdanningen næringslivet først og fremst trenger. Derfor må det bli en bedre balanse mellom ønsker og behov, sa Halvorsen.

Han roste LO for den jobben som ble gjort i å skape fokus på basiskompetanse og få på plass de riktige tiltak for å tette manglene i denne kompetansen.

– Etter Reform 94 har vi hatt 13 år med enestående erfaring i fagopplæring der lærlingene får to år i en bedrift. Hvorfor kan vi ikke flytte disse erfaringene over til høyere utdanning også? Vi må sørge for at norske studenter får erfaring ute i arbeidslivet innenfor mange fag. Vi må kunne få til masterplaner i samarbeid med arbeidslivet, sa Halvorsen, som på et direkte spørsmål om hvordan små bedrifter kunne bli med på slike opplegg, svarte slik:

– Opplæringskontorene ute i fylkene har elegant løst slike hindringer og tilpasset opplegg både for små og store bedrifter.

Han oppfordret til å støtte de mange ildsjeler som klarer å lage relevante utdanningstilbud på mange områder der samfunnet totalt sett bare får lønnsomhet tilbake.

– Det er kompetansepolitikken som binder sammen næringspolitikken og utdanningspolitikken, sa Halvorsen.