Tallkrig i vekterstreiken

Tallkrigen i vekteroppgjøret er i full gang, også om hvor mange prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn vekternes lønn utgjør. Her er påstandene: Erna Hagensen: 85,1 prosent, Petter Furulund: 86,7 prosent.

Partene inngikk i 2010 en intensjonsavtale om at vekterne skal nærme seg gjennomsnittet for industriarbeiderne.

Noen vil hevde at begge har rett. Spørsmålet er om hva som er korrekte tall og hva som er mest relevant. Erna Hagensen sier til LO-Aktuelt at hun rett og slett ikke stoler på arbeidsgiversidens tall:

– I 2010-oppgjøret ble vi lovet at våre tillitsvalgte skulle få oversikt over bedriftenes tall. Bare noen få har fått dette, sier Hagensen, som mener dette rett og slett er oppsiktsvekkende.

Overenskomstens tall

Dermed forholder hun seg til tallene i overenskomsten. Grunnlønn begynner på 294 000 og ender på topp etter ti år på snaut 311 000 kroner.

Når forbundet regner at vekterne har 85,1 prosent av gjennomsnittet for industriarbeiderne, er dette basert på grunnlønn pluss tjenestegrensetillegg, som er et tillegg mange vektere har, avhengig av hvor de jobber. Dette varierer fra 150 til 1350 kroner måneden.

Petter Furulund viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og kommer da fram til at gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 392 000 kroner og at vekterne tjener 340 000 kroner, altså 86,7 prosent.

Erna Hagensen sier at tallet 340 000 kroner er riktig dersom man regner med fast grunnlønn, tjenestegrensetillegg og uregelmessige tillegg som natt- og helgetillegg. Overtid regnes uansett ikke med.

– Men vi tenker mest på de som bare har grunnlønn, og ikke noen tillegg, sier Hagensen.

– Hvor mange er det?

– Det kan vi ikke vite, nettopp fordi arbeidsgiversiden nekter oss innsyn i tallene.

Lang kamp

Erna Hagensen sier det har vært en lang kamp for å få innsyn i tallene. Motparten har kjørt på at dette er bedriftsinterne opplysninger, men gikk altså i 2010 med på at tillitsvalgte skulle få innsyn i bedriftenes tall, noe som nesten ikke har skjedd.

– Vi vet derfor ikke hva som er rapportert inn, understreker Hagensen.

Basert seg på SSB-tall

Petter Furulund i NHO Service sier til LO-Aktuelt at de bygger på tall fra Statistisk sentralbyrå, og at LO og NHO har en gjennomgang av tallene hvert år i forkant av oppgjørene.

– Men Arbeidsmandsforbundet sier at bedriftene ikke leverer ut de aktuelle tallene og at man dermed ikke kan stole på disse statistikkene?

– Vi har mast på tallene og fått høre at det ligger bedriftshemmeligheter der.

Furulund legger til at en mann i NHO Service har fått se dem, og at de brukes som grunnlag for å fordele tillegg. Så vidt Petter Furulund vet har bedriftene vist sine tall til de tillitsvalgte, noe som altså delvis bestrides av Arbeidsmandsforbundet.

– Er det striden om tall som gjør at dere ikke kommer videre i mekling?

– Nei, vi er uenige om lønnspolitikken. Noen vektere jobber på områder der vi nesten kan plukke dem rett fra gata. Andre krever erfaring og opplæring. Vi har ønsket å fordele potten skjevt, til fordel for sistnevnte grupper som det er viktig for bedriftene å beholde, sier direktøren i NHO Service.

Furulund viser til at de har gitt garantitillegg i 2011 på 2,50, i år på 3,50 og at et nytt tillegg på kr 5 skal følge til neste år. Fra motparten hører LO-Aktuelt at dette likevel er for lite til å hale innpå gjennomsnittlig industriarbeidernivå.

Uregelmessige tillegg

Ellen Horneland i LOs samfunnspolitiske avdeling sitter i Teknisk beregningsutvalg (TBU). Hun sier til LO-Aktuelt at de uregelmessige tilleggene pleier å regnes med når man sammenlikner med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. TBU har operert med tallene 391.800 som gjennomsnittlig industriarbeiderlønn og nærmere 340 000 for vektere, ifølge henne. Hun sier at Arbeidsmandsforbundet har ønsket å fokusere på lønn uavhengig av tilleggene, og at det er legitimt å vektlegge andre typer tall. Horneland legger til at vekterne har vært oppe i 87 prosent, malt etter TBUs metode, men at de altså har falt noe tilbake.

Ikke bare vektere

Fra SSB får LO-Aktuelt opplyst at det nærmeste de kommer vekterne er næringskategorien «vakttjeneste og etterforskning» og at betegnelsen på yrkesgruppa er «salgs- , service- og omsorgsyrker». Det er her vekterne utgjør et flertall, og denne gruppa har en grunnlønn på 313 000 i året og uregelmessige tillegg på 1900 i måneden, noe som gir en samlet årslønn på 336 000 kroner.