Taper på å jobbe med Frp-trygd

Opp mot 100.000 kvinner vil kunne spare på å la være å jobbe med Fremskrittspartiets nye supertrygd. Frp svarer med å foreslå økt arbeidsinnvandring for å erstatte dem som velger å være hjemme framfor å jobbe.

Publisert Sist oppdatert

JOBB

Frp vil samle all støtte til barnefamilier – også det staten og kommunene bruker på barnehager – i en ny, stor barnetrygd.

En vanlig barnefamilie kan imidlertid tape nesten 50.000 i året dersom den ene forelderen fortsetter å jobbe i stedet for å være hjemme. Det viser helt nye beregninger fra Finansdepartementet som Dagsavisen har fått tilgang til.

Ny barnetrygd

Fremskrittspartiets nye supertrygd skal gi barnefamilier valgfrihet. Men regjeringspartiene mener det vil føre til et stort tap av yrkesaktive, som i verste fall kan føre til store problemer, særlig i helse- og omsorgssektoren.

Finansdepartementet har regnet ut at Frps barnetrygd vil bli på drøyt 7.830 kroner per barn. Samtidig vil en barnehageplass koste 10.058 kroner med Siv Jensens opplegg, mener departementet.

* Det betyr at man må tjene nesten 100.000 kroner før det lønner seg å jobbe, dersom man har ett barn i barnehage.

* Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er drøyt 35.000 yrkesaktive kvinner med barn i barnehagealder og som tjener under 100.000 kroner. For alle disse vil det lønne seg, eller gå ut på ett, om de heller velger å tre ut av yrkeslivet.

95.000 kan forsvinne

De fleste kvinner har imidlertid mer enn ett barn. Har man to barnehagebarn, må man tjene nær 200.000 for at det skal lønne seg å jobbe. Hele 95.000 kvinner med barn opp til seks år er i dag yrkesaktive. Et stort antall av disse vil velge å være hjemme, frykter finansminister Kristin Halvorsen.

– Dette er en marsjordre til småbarnsmødre om å gå ut av arbeidslivet. Høytlønte menn jobber uansett, sier Halvorsen til Dagsavisen.

Frp-forslaget vil særlig ramme helse- og omsorgssektoren, mener finansministeren.

– Vi får allerede rapporter om mangel på arbeidskraft der. Derfor blir jeg kraftig provosert over at Frp vil at de som gjør en så viktig jobb i innen pleie og omsorg skal gjøre det enten med tap, eller for knapper og glansbilder, sier hun.

Taper på å jobbe

Hennes departement har også regnet ut hvordan en vanlig barnefamilie med relativt beskjeden inntekt vil komme ut av det med Frps supertrygd:

* Den ene forelderen tjener 450.000, og den andre 200.000, og paret har to barn i barnehage.

* Når barnehageprisen øker fra dagens 2.330 til rundt 10.000 kroner vil paret gå fra en gevinst på 111.000 kroner til et tap på 48.000 kroner. Det vil altså lønne seg for familien at bare den ene jobber, viser beregningen.

– Velger dette paret å ha barna i barnehage, taper de 48.000 kroner. Det innebærer en marginalskatt på 124 prosent. I praksis er det Frp nå foreslår en barnehageskatt, sier Halvorsen.

– Vil rasere

I Fagforbundet mener man konsekvensene av Frps forslag er dramatiske.

– Man kan gå i seg selv og spørre: Ville jeg gått på jobb, med det stresset det kan være med små barn, om jeg hadde mulighet til å være hjemme, og tjene omtrent det samme, sier 1. nestleder Gerd Kristiansen i Fagforbundet.

Hun er ikke i tvil om at konsekvensene av Frps barnetrygd vil bli dramatiske – og at det vil føre til at svært mange av hennes medlemmer vil komme dårligere ut dersom de jobber.

– Jeg tror det langt på vei kan rasere helsesektoren, sier Kristiansen.

Mer innvandring

Frp mener økt arbeidsinnvandring kan erstatte dem som velger å være hjemme istedenfor å jobbe.

Partiet vil også lokke ansatte i helse- og omsorgssektoren med mer lønn, sier Frps finanspolitiske talsmann Ulf Leirstein.

Han mener Finansdepartementets anslag på hvor mye en familie vil tape på å jobbe, er feil, fordi Frp vil legge mer penger inn i systemet enn det som gjøres i dag.

Han erkjenner imidlertid at svært mange vil tape på å jobbe med Frps trygdeopplegg, men er ikke bekymret for mangel på arbeidskraft.

– Jeg mener foreldrene skal ha full valgfrihet, og om noen av disse velger å gå hjemme, tror jeg ikke det blir noen krise. Vi har dessuten store muligheter for å importere arbeidskraft fra EØS-landene, sier Leirstein. (ANB)

Powered by Labrador CMS