– Tida er inne for Sørlandsbanen

– Tida er nå helt og holdent inne for å utnytte jernbanens potensial. Banen ligger der, og det er sørgelig at kapasiteten ikke utnyttes mer, mener Lars Øyna.

Øyna er togdriftsleder i Kristiansand toglederområde, har ansvar for 27 ansatte og til sammen 30 mil med jernbane som strekker seg fra Sira, ved grensen mellom Vest-Agder og Rogaland, til Neslandsvatn litt inn i Telemark. I tillegg kommer Arendalsbanen.

Har det fint

Kristiansand stasjon stod ferdig i 1895, da Setesdalsbanen ble åpnet fra Kristiansand til Byglandsfjord. I dag er den én av de svært få stasjonene som fortsatt er betjent langs Sørlandsbanen. Mona Eikjeland begynte på jernbanen i 1979. Nå står hun inne på stasjonen sammen med kollega Kay Gundrosen, som venter på at neste tog skal rulle inn på perrongen. Inne er det mørkt, ute bader det fredede bygget i sørlandssol. Det Eikjeland liker best med jobben er gode kolleger og både varierte arbeidsoppgaver og arbeidstid.

– Jeg har for lengst bestemt at vi har det greit her, sier Eikjeland.

Blir samlokalisert

Det spesielle for Kristiansand er at all ruteordreskriving gjøres av togekspeditøren inne i stasjonsbygget. Uformelt får de tittelen «togleder light». I dag sitter togledelsen og de som har ansvar for fjernstyring av togene i et kontorbygg på andre siden av jernbaneskinnene, mens togekspedisjonen befinner seg i selve stasjonsbygget. Planen er å bygge på stasjonsbygget sånn at også togledelsen skal få plass her.

– Dette er en etterlengtet ordning for vår del, og sånn er jo de fleste stasjonene i landet innrettet. Jeg tror en samlokalisering vil ha mye å si for miljøet her ved Kristiansand, sier Mona Eikjeland, trafikkstyrer og gruppeleder i togekspedisjonen.

Koker

Togleder Svein Norolf Bø har ved hjelp av fire store skjermer kontroll på togstrekningene. Klokka viser lunsjtid, han har vært på jobb siden seks. Han kan fortelle at det koker mellom klokka sju og ni om morgenen, og så igjen fra ett til tre.

– Føler du mye ansvar?

– Jeg føler mest på det når systemet svikter og vi må kjøre tog over telefon, forklarer Bø.

Fram til 2010 var han togdriftsleder i Stavanger, og i perioden 1977 til 1998 var han tillitsvalgt for Jernbaneforbundet.

I naborommet sitter Trond Borden, elektrotekniker med ansvar for elkraftstyringen. Alt fysisk arbeid som skal gjøres ute på høyspenningsanlegget må avtales via han først.

– Mye skal fornyes på jernbanen, så det er folk ute og jobber dag og natt, og mange ting å holde styr på, forteller Borden.

Ikke avleggs yrke

Denne solrike dagen skal togdriftsleder Lars Øyna intervjue potensielle kandidater til to utlyste toglederstillinger. Øyna bedyrer at det ikke er problemer med rekruttering til yrket. Og toglederen gjør alt – skriver hendelseslogg, gir publikumsinformasjon og står for trafikkstyring.

Det er ikke mange år siden Lars Øyna selv sto i fare for å miste jobben, da det var snakk om å avskaffe togledelsen i Kristiansand. Han er her fortsatt, og i tillegg til å ha ansvar for togledelsen, har han også ansvar for de to betjente stasjonene på strekningen, Kristiansand og Nelaug, samt elkraftsentralen.

– Hvis ikke vi er her for å styre togene, hvem skal da gjøre det?

Mer trøkk

Øyna mener Jernbaneverket er en bra arbeidsplass. Som togdriftsleder skulle han likevel ønske det var mer trøkk på utvikling. Øyna forklarer at det nå jobbes med en lokal handlingsplan om hvordan potensialet i området kan utnyttes bedre.

– Politikere i omkringliggende byer kan være interesserte, men jeg synes ikke Kristiansand kommune viser stor entusiasme. Dette kan gjøres enklere enn det mange tror, for jernbanen ligger jo her. Det vi først og fremst behøver for lokalpendlerne er flere stopp og bedre utbygde perronger, samt rushtidsavganger. Og vi må få mer gods over fra vei til bane. Kapasiteten her blir langt fra utnyttet maksimalt. Kobler vi Sørlandsbanen sammen med Vestlandsbanen vil det ta tre timer mellom Oslo og Kristiansand, fortsetter Øyna.

Han mener at nettopp tre timer er det «kritiske punktet» – akkurat der folk velger om de skal ta tog eller fly. En eventuell sammenkobling vil være et naturlig første skritt i retning utbygging av et høyhastighetsnett.

Miljø

– Er det noe du kunne tenkt deg å spørre den nye samferdselsministeren om?

– Vel, jeg skulle gjerne visst om det å bygge nett for høyhastighetstog virkelig er mindre miljøvennlig enn å bygge biltunneler. Når det gjelder biltunnelene synes jeg sjelden det er noen diskusjon om miljø. Dessuten, trenger det å bli så dyrt? fortsetter Øyna.

– Har du en favorittstrekning?

Togdriftslederen tar en tenkepause.

– Kristiansand - Stavanger. Strekningen går på tvers av dalfører, gjennom dype skoger og over fjell. Rett og slett variert og flott!

Kanskje går jernbanen i Kristiansand nye og spennende utviklingstider i møte. Om ikke annet kommer det i alle fall et påbygg på stasjonen om noen år.