Tidlig krøkes den som likestilt skal bli

Mens det mellom biologisk vitenskap og samfunnsvitenskap har vært og er en alltid pågående diskusjon om den tidlige utformingen av barnets selvforståelse av kjønnsidentitet styres mest av arv (biologi) eller miljø (samfunn og kultur), er det fleste enige i at det som skjer etterpå i større grad er bestemt av samfunnsmessige forhold. Det er i denne videre utviklingen av kjønnsidentitet at maktforhold tydeliggjøres og den henger sammen med individenes sosiale kjønnsutvikling.

Sosiolog og høgskolelektor Nina Rossholt ved Høgskolen i Oslo mener vi må tenke likestilling mellom gutter og jenter allerede før de har sluttet med bleier. Hun vil ha en større bevissthet om likestilling om kjønnsroller i norske barnehager. - Ja, hvis likestilling er å se jenter og gutter, mer enn barn. Men barnet som perspektiv og begrep har så sterk status, vi snakker om hva barnet skal lære i stedet for at vi tematiserer at vi lever i et samfunn som har ulike forventninger til jenter og gutter. I tillegg må vi ta innover oss at dette samfunnet er mye mer komplekst enn da vi først begynte å snakke likestilling på 1970-tallet. Nå har vi mange gutteroller og mange jenteroller. Det er det viktig å være bevisst. Likestilling handler ikke om at jenter og gutter skal bli like, men at de skal få en lik stilling i samfunnet, påpeker Rossholt i en artikkel publisert på forskning.no.

Kjønnsforsker Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning på Universitetet i Oslo mener også det er viktig å synliggjøre kjønn, men det bør ikke overdrives. Hun er av den oppfatning at barn og unge 'ommøblerer' og 'omdefinerer' jevnlig hva som ligger i mannlig og kvinnelig kjønnsidentitet. Dersom en blir hengende fast i foreldede forestilling om hva jenter og hva gutter kan gjøre eller være vil de begrense unges reelle valgmuligheter og livsutfoldelse.

Marie Nordberg, kjønnsforsker ved Göteborgs Universitet mener at sammenlignet med 1970-tallet da kjønnsrollene ble utfordret, er kjønnene i dag mer atskilte og betydningsfulle fra tidlig alder, når vi formes som kjønnsindivider. - Motebransjen, reklamen og leketøysindustrien synliggjør kjønnene sterkere, fordi en vare skal selges. På Hennes & Mauritz hang klærne blandet for 30 år siden, i dag henger de etter alder og kjønn. Da blir også stereotypiene sterkere, sier Nordberg. Ifølge henne bunner dette i redsel i samfunnet for kjønnsløshet og for å underminere den mannlige seksualiteten og heteroseksualiteten. - Gutter oppfordres ikke til å innta feminine posisjoner som å jobbe i barnehager. Jenter blir i større grad heiet fram til å ta for seg. Kjønnene har nærmet seg hverandre på arbeidsmarkedet og hjemme i forhold til på 70-tallet. Menn tar mer omsorg og får mer likartede erfaringer. Likevel rendyrkes kjønnsmønstrene mer, ifølge Nordberg.