Tjenestedirektivet engasjerer

Over 500 personer var til stede under høringen i midten av november da EU-parlamentet startet arbeidet med det kontroversielle forslaget til tjenestedirektiv for alvor. Sven Svensson, sjef for de svenske fagforbundenes Brusselkontor, sier på hjemmesiden at utspørringen viste det er grunnlag for fagbevegelsens kritikk. Den europeiske faglige samorganisasjon (EFS) mener at direktivet vil få vidtgående følger for arbeidsrettlovgivningen. Forslaget går altfor langt i retning av deregulering og EFS ba om at parlamentet kommer med grunnleggende tillegg for å sikre den sosiale dimensjon.

Kritiske

Nøytrale juridiske eksperter var kritiske mot det såkalte opprinnelseslandprinsippet og dårlig vern av arbeidstakerne. Selv representanter for arbeidsgiversiden var enige i at det finnes problemer med direktivet. Prinsippet om opprinnelsesland innebærer at det ikke skal være reglene i det land der arbeidet utføres som gjelder, men bestemmelsene i bedriftens hjemland. Flere påpekte at dette går mot Roma-konvensjonen og gjeldene EU-rett, for eksempel utstasjoneringsdirektivet som slår fast det motsatte.

Unntak Tjenestedirektivet handler om mesteparten av økonomien og har derfor stor politisk interesse. Tjenestesektoren står for mellom 50 og 70 prosent av unionens bruttonasjonalprodukt og for 60-70 prosent av alle nye jobb. Men EU-kommisjonen forslag som ble lagt fram i vår, åpner for usikkerhet og ulike tolkninger. Flere land har allerede bedt om et antall formelle unntak fra direktivet, for eksempel for helse- og omsorgssektoren.

To år EU-parlamentet skal nå utarbeide rapporter som grunnlag for den videre behandling som sannsynligvis tar til i vår. Etterpå skal kommisjonen legge fram et nytt forslag og endelig vedtak blir aktuelt tidligst om to år. LO-leder Gerd-Liv Valla er kritisk til direktivet og har bedt den norske regjeringen sette ned veto mot forslaget.