Tre og miljø

I november kom boka «Klimavennlige handlinger på arbeidsplassen», ut. Som medforfatter fikk jeg anledning til å fordype meg i en rekke problemstillinger rundt klima og miljø, og det var svært interessant.

Men på et område var det vanskelig å komme til bunns, gi en klar og logisk framstilling. Det gjaldt skog i Norge. Her spiller ikke alle med åpne kort. Her er det flere med uklar agenda.

Norge fikk i forbindelse med klimatoppmøtet i København før jul omtrent stående applaus for sine tiltak og investeringer for å redde regnskogen blant annet i Brasil. Internasjonalt har Norges innsats vært satt stor pris på.

Teorien er at når skogen vokser bindes CO2-en, og en fanger en del av det menneskeskapte utslippet. Men gjelder dette bare i u-land. Hadde det vært en konsistent argumentasjon om dette skulle en selvfølgelig sette i gang et stort skogplantingsprosjekt i Norge for å binde CO2-utslippene. Men det blir ikke gjort, for det er ikke nødvendig. Norge gror igjen av seg selv.

Noen ser på dette som et miljøproblem. Det er åpenbart feil. Å la ullkledde metanbomber (sauer slipper ut store mengder av den aggressive drihusgassen metan) spise opp CO2-lagrene i det snart gjengrodde kulturlandskap er ikke miljøpolitikk.

Norge har siden krigen hatt en stor økning i det menneskeskapte CO2-utslippet. Men halvparten av dette har naturen selv tatt hånd om, fordi det blir færre voller og høyere trær. Norge gror igjen. Naturvernere og miljøforkjempere mener at vi må øke avvirkningen, gå over til bioenergi. Å forbrenne trær i for eksempel vedovner eller pelletskaminer frigjør CO2, og er ikke annerledes enn CO2-en fra en bensindrevet bil.

Det er derfor ikke spesielt miljøvennlig med biobrensel. Den beste måten å binde CO2 på er i døde trær, i bøker eller hus. Da vil CO2-et være bundet mye lenger enn levetida til treet. I diskusjonen rundt nettpublisering har jeg alltid fått høre at nettet er miljøvennlig, men er ikke et bibliotek i tillegg til informasjonsinnholdet også et stort CO2-lager?

I denne diskusjonen er det mye vikarierende motiver, halvkvedete viser og uavsluttete resonnementer. I klimagassregnskapet for Kyoto-protokollen blir alt uttak av skog beskrevet som CO2-utslipp som om veden ble forbrent med en gang. I Norge hvor mye av trevirket går til husbygging, er dette åpenbart tull. Å male planker er en varig måte å forsegle et CO2-lager.

I Klassekampen og på nettsida forskning.no foregår det en debatt om skog som biomasseressurs. Det er interessant og kanskje det blir mulig å få større klarhet i hvordan samspillet mellom skog og miljø virker også i Norge.