Tror ikke på jordbruksavtale
For første gang på 17 år vil Norges Bondelag sende en eventuell jordbruksavtale til uravstemning.
JOBB
Årsaken er skyhøye forventninger hos norske bønder.
– Vi frykter at det ikke blir noen avtale i det hele tatt, og med de forventninger som nå er i landbruket, våger forhandlingsutvalget uansett ikke å ta en avgjørelse over bordet, sier leder i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, til NTB.
Fredag vedtok representantskapet i Bondelaget at en eventuell fremforhandlet avtale med staten uansett skal sendes til uravstemning blant norske bønder.
Undheim mener fjorårets oppgjør som ga bøndene 975 millioner kroner, lå helt i grenselandet for hva norske jordbrukere kunne akseptere.
Vanskeligste noensinne
– Nå har vi loddet stemningen så godt på forhånd at det ikke hersker tvil om at årets oppgjør blir det vanskeligste noensinne. Det blir i hvert fall de mest problematiske forhandlingene jeg har ledet, sier Undheim.
Han mener derfor at Bondelaget må ta i bruk uravstemning slik vedtektenes paragraf 24 åpner for, men som ikke har vært benyttet siden kriseåret 1991, da alle store norske banker gikk konkurs og ble overtatt av staten.
– I dag er landet i en helt annen situasjon. Den norske bonden har sett hvordan alle andre grupper har deltatt i en sammenhengende kjøpefest. Det har skapt høye forventninger som vi i ledelsen må forsøke å finne plass til innenfor de politiske muligheters ramme, sier Undheim.
Han er likevel helt åpen for at årets forhandlinger ender med brudd og at Stortinget må fastsette oppgjøret.
Varsler prisøkninger
I en uttalelse fra representantskapsmøtet blir det slått fast at aldri har inntektsavstanden mellom bønder og andre grupper i samfunnet vært større enn i dag. Et godt eller dårlig jordbruksoppgjør vil påvirke mange bønders beslutninger om videre drift eller avvikling, heter det.
Uttalelsen fastslår at Bondelaget går til forhandlingene med en klar ambisjon om å komme fram til en avtale, men forutsetningen er at forhandlingsresultatet må være vesentlig bedre enn i fjor. I praksis betyr det at kostnadsveksten må kompenseres fullt ut, og inntektsgapet til andre grupper må reduseres vesentlig, fastslår representantskapet.
Undheim sier det er nødvendig både med økte priser og betydelige budsjettoverføringer. Det norske markedet tar nå unna alt norske bønder produserer av kjøtt, melk, grønt, egg og korn. Norsk selvforsyning er synkende, og forklaringen er den svake lønnsomheten på grunn av for lave priser, sier Undheim. (ANB-NTB)