Turnus – et nødvendig onde

– I altfor liten grad er risiko for helsebelastning et tema når vi utarbeider turnuser, til tross for at det foreligger klare anbefalinger og grep som kan tas for å redusere risiko. Mitt inntrykk er at når turnuser drøftes, så handler det oftest om økonomi, kostnaden for arbeidsgiver og fortjenesten for de ansatte, i tillegg til bemanning når det gjelder den drift man ønsker å gjennomføre, forteller Mette Salicath, kriminalomsorgens sentrale hovedverneombud.

På 1970-tallet og helt fram til 1997 var det egne nattvakter i Oslo fengsel, avdeling B – varetektsavdelingen. På folkemunne også kalt Bayern. Det ble ansatt særskilte nattvakter som bare jobbet om natta. På dagen jobbet fengselsbetjentene som var etatsutdannet fra fengselsskolen.

Treskiftsturnus

I 1984 ble nattevaktstillingene omgjort til fengselsbetjenter. De som kom fra nattvaktstillinger, fikk da faste fengselbetjentstillinger, mens de som søkte seg inn som nattvakter etter 1984 ble i praksis ufaglærte betjenter uten fast stillinger. Oppfordringen til å søke Fengselsskolen ble imidlertid større og større, og i 1995 ble dette et krav for å få fortsette i jobben.

De som jobbet på dagen i Oslo fengsel sto fra klokka 07.00 til 18.00, nattvaktene fra 18.00 til 07.00 neste dag. Så kom treskiftsturnusen i fengselsvesenet i 1997.

– Arbeidsgiver sentralt, altså Justisdepartementet, ønsket en slutt på de faste nattvaktene. Begrunnelsen var nok delt mellom økonomiske og faglige argumenter. Ordningen ble dyr, og mange av nattvaktene sakket faglig sett akterut etter som fengselsbetjentenes faglige kompetanse utviklet seg, sier Mette Salicath. Hun har tidligere jobbet turnus som fengselsbetjent i Oslo fengsel og veit hvordan det kjennes på kroppen.

– A-mennesker fungerer generelt sett dårlig med nattarbeid. De vil helst sove om natta, sier hun.

Verneutstyr

Om Salicath som hovedverneombud blir bedt om å vurdere hvilke faktorer som representerer særlig risiko for uheldige helsebelastninger i kriminalomsorgen, vil turnus tas med på en topp-tre-liste sammen med arbeidsmiljøkonflikter og risiko for vold og trusler.

– Trolig ville jeg rangert turnus med nattjeneste som helserisikofaktor nummer én, sier hun.

Salicath mener det i kriminalomsorgen er en mangelfull forståelse for og kunnskap om turnus som arbeidsmiljøutfordring og trussel for helsebelastning. For det er allment kjent at turnus- og skiftordninger er en belastning. En god turnusplan er som et verneutstyr, mener hovedverneombudet.

– Vi har et arbeidstidsreglement som heller ikke reflekterer de klare signalene som ligger i arbeidsmiljøloven, for eksempel om arbeidstidens lengde og varighet av friperiode mellom skift, sier hun.

Drømmeturnus

Ved sentralvakta i Oslo fengsel, avdeling A – Botsfengslet, finner vi fengselsbetjentene Elin Brandvik og Bjørn Vestly.

– Det beste ville være å gå en drømmeturnus. Bare det da ikke blir et mareritt, sier Vestly.

– Hva er en drømmeturnus?

– En turnus der du fritt kan velge vaktene dine sjøl innenfor en viss tidsperiode. Vi har i dag en tilnærmet drømmeturnus ved Oslo fengsel. Hvis du er tidlig ute og melder dine interesser, får du ofte de vaktene du vil ha.

Det er ingen hemmelighet at turnustillegget er en ekstra gulrot for mange til å stå litt lenger i turnusarbeid enn kanskje ønskelig.

– Bør man få med seg turnustillegget om man slutter med turnustjeneste?

– I utgangspunktet nei, men har du ekstra lang fartstid, så kan du beholde tilleggene. Skjønt, det skal jo lønne seg å gå natta, mener Brandvik.

Fordelene med Oslo fengsel er de mange valgmulighetene. En turnus blir mye mer rigid i et lite fengsel.

Bemanningsplan

En gjenganger blant Norsk Fengsels- og Friomsorgforbunds (NFF) krav til arbeidsgiver er en bemanningsanalyse. Salicath er på samme linje og setter spørsmålet i nær sammenheng med turnus.

– Når det gjelder bemanningsbehov, er det sånn at mange av de arbeidstidsordningene vi har i dag skjuler et reelt behov for oppbemanning av kriminalomsorgen. Turnusene er ikke etablert for å skape en reell balanse mellom tilgjengelige ressurser og de faktiske oppgaver som skal gjennomføres – og samtidig oppfylle kravet til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

– Det er vel en del lokale variasjoner her?

– Jeg har til nå ikke opplevd en arbeidsgiver som virkelig har vurdert hvilke bemanningsressurser som kreves for å uføre de oppgavene enheten har ambisjoner om å utføre, og som tilpasser bemanningen eller arbeidsoppgavene til de tilgjengelige ressursene, sier hun.

Hva skal til for å håndtere de daglige løpende oppgavene? Og hva skal til for å håndtere kritiske uønskede hendelser? Disse to spørsmålene må etter Salicaths mening besvares når arbeidsgiver skal sette opp en bemanningsplan som utgangspunkt for en turnus i kriminalomsorgen.

Færre vil jobbe natta

Fengselsbetjent Vestly har en ti-ukers turnus der han går fem nattvakter. Tre netter i forbindelse med en helg, to nattvakter på rad to hverdager. Han er enig med Salicath i at 12-timers aktiv nattjeneste ikke burde være lov. Vestly gruer seg mer til 12-timers vaktene enn 10-timers vaktene, men når han først kommer i gang, tenker han ikke så mye på det.Hvis han kan slippe nattvaktene, gjør han gjerne det.

– Er det mye bytting av vakter ved Oslo fengsel?

– Ja, det forekommer ganske ofte. Men vi bryter aldri arbeidsmiljøloven, sier Vestly.

– Vi opplever nå at en del yngre medarbeidere ikke lenger vil jobbe om natta, sier Salicath.

– Kan en dårlig turnus være en sikkerhetsrisiko?

– Ja. De fleste sier at to nattvakter på rad er helt greit. Jeg gikk sammenhengende 36 timer en gang. Etter et døgn begynte jeg å bli rimelig sliten. Da er det fort gjort å feilbedømme situasjoner, sier hun.

Penger ikke alt

Det er dokumentert at turnusarbeid gir helseskader. Det er snakk om lette psykiske problemer, søvnforstyrrelser, økt irritabilitet og hjerte- og karlidelser. Salicath mener at kriminalomsorgens ansatte må snakke om dette på en helt annen måte enn de har gjort til nå.

– Søvnforstyrrelser får alle, i mer eller mindre grad.

– Hvor mye betyr penger som drivkraft for at fengselsbetjenter tar for mange ugunstige vakter?

– Det hjelper ikke med mer penger om du dauer når du er 55 år. Penger er nok en motivasjonsfaktor for at noen begynner i yrket. For fengselsbetjentens utdanningsnivå er lav og lønna relativt god for en sikker statsjobb. Grunnlønna skulle vært bedre og turnustilleggene mindre. Dette ville gjort noe med valgene mange tar når de har helseproblemer som følge av turnusjobbing.

– Gambler ansatte i kriminalomsorgen med helsa si?

– Noen, men ikke flertallet. Risikoen ligger imidlertid der. For vi har ikke tilstrekkelig med kunnskap. Vi kan lære oss noen grep, drive litt forebyggende virksomhet. Bedre kosthold, mer hvile. Dessverre veit kriminalomsorgen for lite om dette.

Salicath kan ikke dokumentere det med sikkerhet, men påstår likevel at turnuser i kriminalomsorgen har medvirket til helsesvikt hos ansatte gjennom årtier – og for noen av hennes kolleger har belastningen ført til en tidlig avslutning av yrkeskarrieren.

– Vi har et generelt lavt fokus på arbeidsmiljømessige forhold og helserisiko for ansatte i vår virksomhet. Dette er en utfordring vi må ta tak i om vi vil ha de medarbeiderne vi trenger for å holde kriminalomsorgen i Norge på et faglig høyt nivå, sier Mette Salicath.