Utfordrer Halvorsen

– Vi har sett en voldsom vekst i antall studieprogrammer som tilbys. I dag kan studentene velge mellom 1.900 programmer innenfor høyere utdanning. Men vi skulle sett et bedre samsvar mellom studentenes ønsker, hva institusjonene er tjent med å tilby og arbeidslivets behov, sier NHOs kompetansedirektør Are Turmo til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Turmo påpeker at de 1.900 studieprogrammene i hovedsak finansieres av det offentlige. NHO ønsker en debatt om hvordan bruke disse midlene til å skape et mer arbeidsrelevant utdanningssystem med høyere kvalitet. Organisasjonen mener det i dag finnes altfor mye å velge mellom.

– Les også: «Nyttige» studier skal lønne seg

Under NHOs kompetansedag 14. mars, vil NHO sette søkelyset på bedriftenes kompetanseutfordringer med utgangspunkt i dagens utdanningssystem. I dag sier en av fem virksomheter i privat sektor at de har måttet utsette, si fra seg eller unnlate å engasjere seg i prosjekter som følge av mangel på kompetanse.

– Det er ikke gjort beregninger på hvor store tap kompetansemangelen gir bedriftene, men det dreier seg om store beløp hvert år. Som et tiltak, har vi foreslått å gi høyere stipend til dem som velger studier som er relevante for de delene av arbeidslivet hvor det er stort behov for arbeidskraft. Vi ønsker også bedre koordinering og vurdering av behovene for de ulike studiene på nasjonalt nivå, sier Turmo.

NHO vil under kompetansedagen utfordre Halvorsen på hva hun vil gjøre for at utdanningene i større grad skal kunne levere det arbeidslivet trenger. NHO utfordrer også Halvorsen på hva som må gjøres for å få ned de høye frafallstallene i videregående skole og høyere utdanning, samt hvorfor utdanningssektoren ikke bidrar til mer samarbeid med næringslivet.

– Les også: Drøfter sertifisering av lærere

Turmo konstaterer at for mange flere velger samfunnsfag i forhold til realfag, samtidig som det er stort behov for ingeniører og godt utdannede fagarbeidere.

Ifølge rekrutteringsselskapet Experis mangler det i dag 10.000 ingeniører i Norge – og underdekningen ventes å bare øke.

Marianne Aasen (Ap) i Stortingets utdanningskomite mener en hovedårsak til underdekningen, er at man har «snakket ned» behovet for arbeidskraft i spesielt oljenæringen.

– Jeg mener all fokuseringen på at oljen en dag vil ta slutt, har vært en tabbe som har påvirket folk til ikke å velge teknologiutdanninger, sier hun til ANB.

Hun sier man alltids kan diskutere antall studieprogrammer, men mener hovedproblemet er for høyt frafall blant studentene.

–Vi trenger mye sterkere virkemidler rettet mot frafall på ingeniør- og lærerutdanningene, samt bedre etter- og videreutdanningsordninger. Dette er en måte å omskolere folk på, når det oppstår store endringer i arbeidslivets behov.(ANB).