– Våkner av miljødvalen?

Arbeidsplassen eller miljøet har vært det velkjente dilemmaet for fagbevegelsen over hele verden. Og i de aller fleste tilfellene har fagbevegelsen stilt seg på barrikadene for jobben. Fremdeles skal du lete lenge etter en offensiv faglig miljøstrategi. Slik sett er LOs nylig vedtatte Klimastrategiske plan, ganske enestående i et internasjonalt perspektiv.

I USA, en av verdens største klimasyndere, finner du som vanlig et mangfold av holdninger. Mest typisk er AFL-CIO sin ryggmargreaksjon da Kyoto-avtalen begynte å ta form i 1997. Den amerikanske landsorganisasjonen gikk da ut og karakteriserte det som en fundamental feil å akseptere bindene utslippsrestriksjoner for USA og andre industrialiserte land. De fryktet at resultatet ville bli utflagging og nedleggelse av godt betalte amerikanske jobber innenfor industri, gruvedrift og transport. Alle land måtte derfor omfattes av de samme kuttkravene, mente AFL-CIO. Og advarte også mot økte energipriser for folk flest, noe som ville ramme de ressurssvake sterkest. Amerikansk fagbevegelse gikk så langt at de dannet en egen aksjonsgruppe – United for Jobs and Environment – som arbeidet aktivt mot Kyoto-avtalen og miljøtiltak som truet arbeidsplasser.

Fremdeles finner du lite aktiv miljøpolitikk hos AFL-CIO eller hos de forbundene som brøt ut og dannet alliansen «Change to Win». Men tidligere i år nettpubliserte AFL-CIO en artikkel med tittelen «Exxon Mobil Secretly Fund Efforts to Deny Global Wamring». Artikkelen viser til en undersøkelse som avdekker at oljegiganten Exxon Mobile i perioden 1998 til 2005 har brukt 16 millioner dollar på å støtte økonomisk 43 forskjellige ideologisk baserte organisasjoner som på et vitenskapelig grunnlag argumenterte mot at klimaendringene er menneskeskapte. Disse organisasjonene drev også lobby-virksomhet opp mot politikere og amerikanske myndigheter for å hindre vedtak som kunne ramme næringslivet. Tobakksindustrien har tidligere benyttet en tilsvarende strategi for å tilbakebevise at tobakk er helseskadelig.

Men i et mangoldig USA finner du også ett av de beste eksemplene på faglig miljøkamp. Det som er blitt kjent som en «blå-grønn»-allianse henspeiler til det amerikanske begrepet «blue collar» om arbeidsfolk som bruker blå arbeidsskjorter i industrien; i motsetning til dresskledde sjefer i hvite skjorter – white collar. Og få forbund er mer representative for de blåkledde arbeiderne enn the United Steelworkers (USW). De rundt 850 000 medlemmene i USA og Canada jobber i metall- og papirindustrien, i gruvene og i den kjemiske industrien. Og nesten alle arbeider i selskap som har tilsvarende virksomheter over hele verden.

Forbundets miljøbevissthet ble vekket i 1948 da 20 innbyggere ble drept og 6000 syke på grunn av zinkindustrien i byen Donora, Pennsylvania. Det var ikke vanskelig å se sammenhengen mellom det indre arbeidsmiljøet og arbeidsplassenes konsekvenser for miljøet og menneskene som bodde rundt bedriften. Forbundet gikk etter hvert aktivt ut og støttet tiltak som kunne bedre det ytre miljøet. I 1969 arrangerte de en stor konferanse om luftforurensing. Og i 1990 etablerte de et eget miljøutvalg som var knyttet direkte opp mot ledelsen i forbundet. Det ble da vedtatt en politisk plattform som sa at global oppvarming ” kan være den største utfordringen vi har. Noen har sammenlignet de mulige konsekvensene med effektene av en atomkrig”. Og stålarbeiderne var sentrale i den massive protesten mot WTO-toppmøte i Seattle i 1990 og stilte seg bak kravene om at handelsavtalen måtte ha forpliktene standarder som sikret faglige rettigheter og miljøet.

Miljøengasjementet hos USW har bare blitt styrket med årene. I fjor vedtok de en omfattende uttalelse hvor utgangspunktet var å sikre en framtid for barna. Her erkjenner de at klimautfordringene er et resultat av vår velstand og at USA er den største synderen.

– Vi mener at den største trusselen mot våre barns framtid er ødeleggelsen av miljøet. Det er en god nok grunn til at miljøet er en hovedsak for vårt forbund, heter det i uttalelsen som slår fast at global oppvarming er den største økonomiske og miljømessige utfordringen.

USW løfter også blikket utover egne landegrenser. De erkjenner at en bærekraftig verden ikke kan la seg realisere, hvis ikke de aller fattigste løftes ut av fattigdommen. Og en talsmann for forbundet sier at USW har tatt seg retten til ikke bare å kjempe for egne medlemmer, men for mennesker over hele verden, slik at de kan sikres velferd og en bærekraftig økonomi.

United Steelworkers har i mange ti-år samarbeidet med en av de mest anerkjente miljøorganisasjonene i USA, the Sierra Club. I fjor innledet de to organisasjonene et langt mer formelt samarbeid gjennom alliansen ”Good Jobs, A Clean Environment and a Safer World”.

– Vi har nådd et punkt i utviklingen av en global økonomi hvor vi ikke lenger kan fortsette å misbruke klodens ressurser eller skape enda dypere og mer farlige forskjeller mellom fattig og rik, fastslår alliansen.

Håpet er at den blå-grønne alliansen kan bidra til å skape en bærekraftig økonomi både nasjonalt og globalt. Alliansen etablerer seg nå i en rekke amerikanske stater med konkrete prosjekter. De prøver blant annet i samarbeid med bilarbeidernes forbund, UAW, å skape nye grønne jobber der hvor den amerikanske bilindustrien nå legger ned ti-tusenvis av arbeidsplasser.

Alliansen engasjerer seg også sterkt i den pågående presidentvalgkampen og har kommet med konkrete krav til kandidatene som kjemper om fagbevegelsens støtte.

USW er bare ett av mange eksempler over hele verden på hvordan fagbevegelsen lokalt og nasjonalt griper miljøutfordringen. I Spania har fagbevegelsen engasjert seg i et bredt samarbeid med myndighetene og næringslivet for å gjennomføre tiltak som kan oppfylle Kyoto-avtalen. I Tyskland samarbeider fagbevegelsen med myndigheter og miljøbevegelsen i arbeidet med å renovere 300 000 leiligheter slik at de blir miljøvennlige. I Canada har forbundet til jernbaneansatte et 18-timers kurs for tillitsvalgte om Kyoto-avtalen. I Storbritannia har det store forbundet UNISON, lansert sin egen miljøportal hvor medlemmene kan få grønne råd. I Skottland gjennomfører de fagorganiserte tiltak på egen arbeidsplass og reduserer energiforbruket betydelig. I Norge bruker Bryggeri og Mineralvannfabrikkarbeidernes Forening, NNN, miljøargumentet når de kjemper for grunnavgiften i bryggeribransjen og dermed sine arbeidsplasser. Gjenbruk er bedre enn gjenvinning, mener NNN-foreningen og viser til søppelbergene i USA som gjør gjenvinning vanskelig. Og Fagforbundet samarbeidet med Naturvernforbundet om å utarbeide ti miljøkrav til kommunene, i forbindelse med kommunevalgkampen. I Nederland har fagorganisasjoner i samarbeid utarbeidet forslag til nye lovgivning. Og i Australia har gruvearbeiderne nylig gjennomført en stor annonsekampanje til mange millioner kroner. Her har de krevd at myndighetene må gjøre langt mer for å få innført miljøvennlig teknologi og etablert klimakvoteavtaler.

Forbundslederen Tony Maher, fastslår at uten ren energi er det ikke mulig å sikre jobbene i kullgruvene.

– Vi er nødt til å restrukturere industrien, eliminere karbondioksidene og etablere en bærekraftig framtid både for gruvearbeiderne og for industrien, fastslår han og etterlyser nasjonalt lederskap i klimaarbeidet i Australia.

Selv om disse eksemplene tegner et bilde av en fagbevegelse som er i ferd med å ta miljøutfordringen på alvor, er det fremdeles slik at det store bilde er heller passivt. Mye av fagbevegelsens engasjement er knyttet opp mot tiltak som gjennomføres nasjonalt eller i EU. I sine kommentarer, høringssvar og uttalelser vektlegges i stor grad en sosial dimensjon og uro over sysselsettingskonsekvenser. Den Europeiske Faglige Samorganisasjonens, EFS, siste miljøuttalelse understreker i tilegg behovet for å få mer av transporten over på bane og skip. ITUC, verdens faglige samorganisasjon, påpeker i sin strategiuttalelse at «siden tre fjerdedeler av alle klimagasser kommer fra industri, energiproduksjon, transport og anlegg, vil tiltak på arbeidsplassene være en nøkkel til forandring». ITUC vektlegger også de ansattes rettigheter. Og ikke minst påpeker de at 2,3 millioner kollektive avtaler verden rundt kan være et godt redskap i miljøarbeidet. Det arrangeres også store regionale miljøkonferanser som den første i Nairobi, Kenya, støttet av blant annet ITUC og FNs Miljøprogram (UNEP). Her vedtas det uforpliktende uttalelser som blant annet vektlegger fattigdomsutfordringen og informasjonsbehovet. Og som det heter i en av uttalelsene:

– Vi tar avstand fra forestillingen om at vi må velge mellom jobber og miljøvern. Vi forplikter oss til å arbeide helhjertet for begge deler!

LOs klimastrategiske plan baserer seg på et tilsvarende utgangspunkt.

– Det er ingen motsetning mellom miljø og sysselsetting. Tvert i mot gir det å satse på miljø større muligheter enn ikke å gjøre det. Vi har mange gode eksempler på det i Norge. Når det er snakk om omstillinger i industrien er det nødvendig å få lokalsamfunnet, bedriftene og sentrale myndigheter til å spille på lag. Hvis vi gjør det kan resultatet bli bra for alle parter, sier LO-leder Roar Flåthen til Naturvernforbundets magasin Natur & miljø.

– Det finnes ikke et land i verden som har bedre forutsetninger for å bli et grønt foregangsland enn Norge, mener LO-lederen.

Og i den Klimastrategiske planen som ble presentert 1. november, understrekes det at fagbevegelsen som en betydelig samfunnsaktør nasjonalt og internasjonalt skal ta den utfordringen det er å aktivt sette fokus på klimautfordringene.

– Fagbevegelsens solidaritetstanke skal ligge til grunn for engasjementet når det er behov for det. Det ligger til rette for en aktiv pådriverrolle. Fagbevegelsen er en av få organisasjoner som jobber aktivt inn mot tre områder som påvirker eller blir påvirket av klimaendring: Det miljømessige, det sosiale og det økonomiske, heter det i planens innledning.

LO anerkjenner konklusjonene til FNs Klimapanel og gir sin fulle støtte til den norske regjeringens målsettinger for kutt i klimagassutslippene. Og LO har gjennom EFS, sluttet opp om EUs klimamål.

– Alvoret og bredden i klimapolitikken krever at området blir prioritert i fagbevegelsen. Det er avgjørende at LO sentralt og medlemsforbundene engasjerer seg i klimautfordringene også gjennom egne initiativ og prosjekter, slik at fagbevegelsen egne perspektiver legges til grunn.

– LO skal være en foregangsorganisasjon og en pådriver for tiltak og nye løsninger. Dette arbeidet kan bare få effekt om det gjennomføres i partnerskap med andre organisasjoner, fastslår LO.

Så langt har LO ikke innledet noe blå-grønt samarbeid tilsvarende det stålarbeiderne i USA har eller det tidligere Kommuneforbundet hadde med Naturvernforbundet. Men samme dag som LO presenterte sin plan ble NHO utfordret til en klimadugnad. NHO tok utfordringen på strak arm.

- Et samarbeid mellom LO og NHO vil være en kraftfull allianse i miljøkampen og et viktig bidrag til å få gjort noe med klimautfordringen, mener LO-leder Roar Fltåhen. Og han viser til at klimautfordringen er en del av bedriftenes samfunnsansvar i vid forstand.

LO har også foreslått å etablere et bærekraftråd som kan gi innspill til regjeringen om retning og innhold i arbeidet med å involvere befolkningen i miljøarbeidet.

Internt har LO tatt flere grep i egen organisasjon for at driften skal bli mindre klimabelastende.

– Vi er i en avsluttende prosess med å sertifisere oss i Miljøfyrtårn, forteller LO-lederen.

Når utfordrer han de andre arbeidslivsorganisasjonene til å gjøre det samme.

LO har våknet og fått en miljøprofil.

KILDER:

Utredningen Labor and Global Warming, Global Labor Strategies; LO i Norge; LO i Sverige; ABC News; ETUC; ITUC; Natur & miljø; Flaskeposten og en rekke internasjonale faglige nettsteder.