Varer ikke evig

LO og NHO ble enige gjennom forhandlinger, for første gang på 15 år. LO-leder Gerd-Liv Valla karakteriserer det som historisk. Og NHOs administrerende direktør, Finn Bergesen jr., understreker at forhandlingene ble ført i en konstruktiv og positiv atmosfære. Selv om forventningene ikke var store, er nok medlemmene mer opptatt av resultatet enn hvordan man kom fram til det. En krone i generelt tillegg og et særskilt lavlønnstillegg på ytterligere en krone, sikrer både en god lavlønns- og kvinneprofil. NHO er tilfreds fordi oppgjører bidrar til å bedre konkurranseevnen. Og LO mener resultatet bidrar til å trygge arbeidsplassene. Dette er gode illustrasjon på at partene i arbeidslivet har mer som forener, enn skiller. Det er i hvert fall en sannhet så lenge staten står som garantist for gode rammevilkår både for bedriftene og de ansatte. En arbeidsmiljølov som primært er til for å verne arbeidstakerne er en viktig del av dette rammeverket. Det samme er en Folketrygd som både gir slitne arbeidstakere muligheter til å gå av med verdighet og sikrer alle en tilfredsstillende økonomi.

Ordningen med Avtalefestet pensjon er ett eksempel på at LO gjennom tariffoppgjørene har styrket arbeidstakernes velferd når politikerne har sviktet sin oppgave. Regjeringens forslag til både ny arbeidsmiljølov og pensjonssystem åpner for at partene i arbeidslivet tildeles et større ansvar enn i dag. Behovet for gode tjenestepensjonsordninger og en liberalisering av dagens arbeidsmiljølov, vil stille store krav til fagbevegelsens styrke, både lokalt og sentralt. Utfordringen blir ikke noe mindre av at regjeringen på enkelte områder svekker de tillitsvalgtes rolle og dermed forrykker maktbalansen i arbeidslivet. LO frykter at dette vil føre til økende uro og at samarbeide mellom partene og den enkelte bedrift vil ta skade.

Til tross for et gledelig forhandlingsresultat i LO-NHO-oppgjøret, er det verdt å merke seg at arbeidsgiverne ikke ville forhandle om noe annet enn lønn. Signalene fra NHO-ledelsen tyder på en stor grad av prinsippfasthet når det gjelder å avvise reformkrav. Skulle flertallet på Stortinget vedta regjeringens forslag, er det all grunn til å være bekymret for framtidige tariffoppgjør. Da kan LO fort få rett i at vi er på veg inn i en tid med flere konflikter og mer uro. Verken arbeidsgivere, arbeidstakere eller landet som helhet er tjent med en slik utvikling. Det er nå i stor grad Stortingets ansvar å sørge for at den verdifulle norske samarbeidsmodellen overlever.