Varslingslov lite verd

Institusjonen Fritt Ord satte i dag opp ”Ytringsfrihet i arbeidslivet” på dagsordenen. Spørsmål som ble drøftet var om den nye loven om varsling vil styrke ytringsfriheten i arbeidslivet. Det ble også rettet oppmerksomhet mot øst-europeiske arbeidstakere i Norge. Flere er blitt møtt med trusler, bøter og vold. Polakker som har krevd rettmessig lønn, har blitt møtt med trusler av typen ”vi vet du har kone og barn i Polen”. Hvor mye er ytringsfriheten verdt da?

Lokk på varsling

Professor Henning Jakhelln kommenterte i sin innledning den nye loven om varsling. Han viste til at lovgiverne hadde varslet at man om to – tre år må oppsummere erfaringene. Jakhelln spådde imidlertid at det ville være lite å oppsummere i den forstand at få faktisk ville tørre å varsle. Han mener omkostningene blir for store fordi lovteksten, på flere punkter, er for svak. Særlig reagerer han på at formuleringen om at ”arbeidstakeres fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig”.

Motbakke

– Dette er kjernen i hele bestemmelsen. Den som vil informere offentligheten vil ha en betydelig motbakke her, mente Jakhelln, og viste til følgende formulering fra flertallet i komiteen:

0”Dersom det foreligger uriktigheter og arbeidstaker skjønte eller burde ha skjønt dette, taler det derimot for at handlemåten må anses uforsvarlig”.

Opposisjonen nedstemt

Selv la han tidlig i høst fram et alternativt forslag: ”Varsling kan likevel ikke skje i skadehensikt og arbeidstaker må heller ikke urettmessig røpe bedriftshemmeligheter, forretningsforhold av vesentlig konkurransemessig betydning, eller forhold som omfattes av taushetsplikt. Arbeidstaker skal ha varslet internt, med mindre forhold for arbeidstaker har framstøtt slik at intern varsling ikke vil ha noen hensikt”. Dette ble fremmet av opposisjonen bortsett fra Høyre, men falt.

Lyspunkter

Likevel mente ikke professoren at alt er svart. Han nevnte på den positive siden at arbeidsgiver har bevisbyrden for at varsling har skjedd i strid med loven. Videre at det er full anledning til å varsle tilsynsmyndigheter.Henning Jakhelln rakk ikke å gå så mye inn på ytringsfriheten, eller begrensningene, for øst-europeiske arbeidstakere, men understreket at norsk lov gjelder i Norge.

Rådgiver Kjell Skjærvø i Fellesforbundet ga klart uttrykk for at øst-europeiske arbeidstakere ikke har samme grad av ytringsfrihet eller demokratiske rettigheter som nordmenn.

– De blir underbetalt og blir ikke behandlet på samme måte som norske arbeidstakere. Før vi kan snakke om lik mulighet for å ytre seg, må disse sakene være på plass. Her mente Skjærvø at fagbevegelsen trenger hjelp av myndighetene.

Solidaransvar

Rådgiveren mente noe av det viktigste var å innføre solidaransvar for lønn og feriepenger, det vil si at oppdragsgivere står ansvarlig for dette hvis utleiefirmaet svikter.

– Det er behov for å gi utenlandske arbeidere bedre rettsbeskyttelse, samtidig som oppdragsgiverne må ansvarliggjøres mye mer enn i dag, mente Skjærvø. Fellesforbundets mann la fram mange eksempler som viste at øst-europeiske arbeidere har blitt truet, og fjernet fra arbeidsplassen fordi de har fremmet sine egne krav.

Det å organisere seg har for eksempel ført til store problemer for mange av dem.

Utenlandske foretak

Leder for Foretaksregisteret i Brønnøysund, Øyvind Vågen, fortalte forsamlingen at det til sammen er 7742 norskeregistrerte utenlandske foretak i Norge. For å ha noe å sammenlikne med er det over 192000 ASer. Av utenlandske foretak hjemmehørende i Polen var det 6 i 2003 og 118 i 2006. Over 60 prosent av denne type firmaer var hjemmehørende i Storbritannia, med 4830. Disse foretakene må ha et hovedforetak for å operere lovlig. 104 norskregistrerte utenlandske foretak hadde ikke det og dermed ble 81 av dem slettet for ikke så lenge siden.

Skatt Ivar Seljeskog fra skatteetaten snakket om at mange etter hvert har registrert seg som ”selvstendig næringsdrivende”. Mange av dem er det, også i realiteten. På den annen side kjenner etaten igjen en del ”lokale aktører” som driver på denne måten i den hensikt å unngå skatt. Seljeskog fortalte at skatteetaten nå prøver ut en sak overfor en av de store aktørene innen verksted og bygg- og anlegg. Han stusser over at et firma kan ha flere hundre selvstendige, og ikke ansatte.

– De fleste kommer jo uten eget utstyr. Det går ikke an å ha flere hundre selvstendige (les: sjefer) på samme plass, sa Seljeskog. Etaten vil skattelegge dem som ansatte, og saken ender trolig i retten.