Velferd på dansk

Diskusjonen har vart i årevis, og ble tidligere i år satt på spissen, da en rekke toppembetsmenn i Finansdepartementet fikk trykket en kronikk i avisen Politiken, under tittelen ”Tilgiv os – vi vidste ikke, hvad vi gjorde”.

– Vi var med på å skape styringstenkningen i det offentlige. I dag vet vi at det er gått av skaftet, skriver de.

Kronikken påpeker at mye er gjort de siste 10–15 årene for å fremme produktivitet og kvalitet. Men i stedet virker tiltakende hemmende og noen steder direkte destruktivt. Skillet mellom vesentlig og uvesentlig er utvisket. Der målet var å skape større frihet og desentralisering, ble tingene i stedet stadig mer uoverskuelige og sentralstyrte.

– Tida er gått, og nå sitter vi i saksa som administratorer av et system vi selv har vært med på å konstruere. Alle sitter vi med følelsen av at kontraktstyringen er gått av sporet. Ting gjelder bare om det er papir på det. Det er stort sett risikofritt å være en dårlig leder.

Målene må oppfylles. Kronikken trekker fram hvordan mattilsynet mot slutten av året haster rundt fra kiosk til kiosk. Ikke på grunn av noen spesiell risiko i kioskene, men fordi de er kjappe å kontrollere når tilsynsmålene skal oppfylles. Politiet blir mer synlig på gata opp mot juletid. Ikke for å fange butikktyver, men for å nå måltallene for utetid.

Sosialdemokraten Mogens Lykketoft, finansminister i 1992-2000, erkjenner at han selv har en stor del av ansvaret for at tingene er gått så galt.

– Kronikken gir en riktig beskrivelse. Vi burde omtenke hele kontrollpolitikken. Det er blitt altfor stor vekt på detaljstyring og ressursbruk, noe som går ut over kreativiteten, sier han til Aktuell.

Overdriver. Han mener at i politikken overdrives ofte synspunkter som i utgangspunktet er riktige nok.

– Et eksempel er da det for noen år siden ble satset på at de eldre skulle være lengst mulig i eget hjem, slik at vi i stedet kunne bruke ressursene på hjemmehjelp og andre tiltak i hjemmet. Tanken var riktig, men det ble overdrevet til de ekstreme grader at folk stort sett ikke når å komme på sykehjem før de er så dårlige at de er ute av stand til noe som helst. På mange sykehjem er levetiden under ett år i dag, det blir aldri tid til å skape noe miljø, sier Lykketoft.

Rette opp. Den tidligere finansministeren mener den kommende kvalitetsreformen bør brukes til å rette opp på slike ting. Da gjennom å frigjøre offentlig ansatte fra kontroll og vurderinger etter en masse parametre, som de skal bruke uforholdsmessig stor del av ressursene på.

– Det handler om å gi dem lengre snor, for eksempel ved å la hjemmehjelperne slippe unna det rigide minuttyranniet, fremhever Lykketoft.

Utspill. Han aner imidlertid ikke hvordan den kommende reformen vil se ut, eller om det blir mulig å inngå et bredt politisk forlik om den.

– Den borgerlige regjeringen er bare kommet med et løst utspill som det er umulig å forstå det dypere innholdet i. Vi har bare holdt et kort møte med regjeringen om hvordan forhandlingene skal tilrettelegges, uten substans bortsett fra på overskriftnivå, sier Lykketoft.

Han ser for seg et langt og komplisert forløp før tingene blir avklart. Lykketoft håper imidlertid at regjeringens reform fører til en total omtenking av det såkalte New Public Management.