Venter med å slippe jubelen løs

Årsaken er at næringen ikke har sett rapporten fra WTO, og vet ikke på hvilke punkter Norge har fått medhold. Etter det NTB får opplyst vil Utenriksdepartementet først om en uke orienterer næringen om innholdet i rapporten.

– Men vi synes likevel det er uhyre positivt at vi har fått medhold i en sak som i 18 år har vært urimelig og en sterk belastning for den norske laksenæringen, sier styreleder Ole-Eirik Lerøy i Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) i en kommentar til NTB.

Lerøy er også en av landets største produsenter og eksportører av laks.

Umulig minstepris

Lerøy håper at WTO-kjennelsen etter hvert vil bety slutten på dagens minsteprisregime, som har vært vanskelig å leve med for den norske laksenæringen.

Riktignok har prisen på laks de siste par årene ligget godt over minsteprisen, og dermed ikke betydd noe i praksis for handelen i denne perioden. En begrensende usikkerhetsfaktor har minsteprisen likevel vært.

– Det tar tre år å produsere en laks. Med så lang produksjonstid blir det helt umulig for produsentene å forholde seg til en minstepris som en regulerende faktor. Den gir ingen forutsigbarhet. Det blir en helt håpløs måte å regulere et marked på. Derfor håper jeg at EU nå gjennomfører de tiltakene WTO mener bør gjennomføres. Jeg håper også at WTO-kjennelsen vil bidra til å dempe den sterke lobbyen som består av 10 prosent av de skotske oppdretterne, som har klart å få gjennomslag for straffetiltak mot norske produsenter, sier Lerøy til NTB.

Påklages?

Når jubelen ikke kan slippes løs foreløpig, er det ikke bare fordi laksenæringen ikke kjenner innholdet i WTO-rapporten. Sannsynligheten for at EU vil påklage kjennelsen til en ankeinstans i WTO er stor. Det er dermed ingen «rettskraftig» rapport som nå har kommet regjeringen i hende.

Om WTO-rapporten skulle bli rettskraftig slik den nå foreligger, betyr ikke det at EU kan pålegges å umiddelbart fjerne dagens minsteprisordning på laks. Derimot har Norge rett til å treffe mottiltak mot EU dersom EU ikke fjerner dagens straffeordninger. Hvilke mottiltak regjeringen i så fall vil være villig til å bruke, gjenstår å se.

Advokat Trond S. Paulsen har fulgt opp laksesaken på næringens vegne gjennom flere år. Han bekrefter overfor NTB at næringen ikke har fått rapporten, og at det dermed ikke er mulig for ham å kommentere utfallet foreløpig.

Galt tiltak

Laksenæringen har hele tiden ment at det har vært galt av EU å innføre straffetiltak mot norsk laks i form av en minstepris, med grunnlag i anklager om dumpingsalg av laks. Næringen håper at WTO har konkludert med at EUs regnestykker ikke har holdt mål. Minstepris som tiltak er bedre enn avgifter, sett fra næringens side, så lenge det er reelt grunnlag for en minsteprisordning.

Den gjeldende minsteprisen på 2,80 euro per kilo laks er etter den norske laksenæringens mening innført på et proteksjonistisk grunnlag, for å beskytte EUs egen laksenæring. I praksis vil det si den delen av den skotske laksenæringen som ikke greier å levere til konkurransedyktige priser, og som gjerne vil slippe brysomme konkurrenter fra Norge. (ANB-NTB)