Vil ha overtid mot brøkstillinger

Hun gir full støtte til LO i kampen mot brøkstillingene.

– Roar Flåthen peker på en av de aller viktigste likestillingssakene som gjenstår, sier Andersen. Hun applauderer utspillet fra LO-bossen, som i et intervju med NTB søndag varslet at kampen mot ufrivillig deltid blir en hovedsak i tiden som kommer.

– De fleste som går i disse stillingene, taper i lønn og pensjon og er nødt til å jobbe ekstravakter for å få endene til å møtes. Det er på høy tid å gjøre noe med dette, sier Andersen, som representerer SV i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Hun mener selv å ha svaret på hva som må til: Å innføre overtidsbetaling av alle ekstravakter som deltidsansatte blir bedt om å jobbe.

– En slik ordning ville gjort det veldig ulønnsomt for arbeidsgiver å operere med mange små brøkstillinger, sier SV-representanten. Hun understreker at forslaget ikke er behandlet i partiet, men fronter det gjerne likevel.

– Jeg innser at det er umulig å innføre dette over natta, men jeg vil gjerne lansere ideen. Jeg vet at dette vil virke, sier hun.

– Vil dressere

43,6 prosent av sysselsatte kvinner jobber deltid, mot 12,6 prosent av arbeidende menn. Men forskning viser at mange kvinner jobber mer enn hva stillingsbrøken tilsier.

– Om lag 50 prosent av dem som er ansatt i deltidsstillinger i helse- og omsorgssektoren, jobber ekstra til enhver tid. Kommunene og helseforetakene legger opp til å ha mange brøkstillinger for å unngå overtid og lettere fylle huller i vaktlistene, sier forsker Nina Amble ved Arbeidsforskningsinstituttet. Hun har stor sans for forslaget fra Karin Andersen.

– Det vil nok komme ramaskrik fra enkelte hold, men jeg mener et slikt forslag opplagt vil dressere arbeidsgiverne til å organisere arbeidet på en annen måte, sier hun til NTB.

En nordisk undersøkelse viser at andelen deltidsstillinger i eldreomsorgen varierer fra land til land. Finland har flest heltidsstillinger (90 prosent), mens Norge har færrest (32 prosent).

– Mange av dem som jobber såkalt frivillig deltid gjør det fordi arbeidet er så dårlig organisert. Ved å organisere arbeidet bedre, vil flere kunne jobbe heltid, sier Amble.

Fnyser av forslaget

Et kompliserende element i debatten er at de ansatte mange steder ønsker skreddersydde turnuser og mindre helgebelastning. Det har ført til en kabal med «ønsketurnuser» som vanskelig går opp uten brøkstillinger.

– Kommuner som har prøvd å få på plass mer heltid, har møtt motstand fra de ansatte. Likestilling av turnus og skift vil innebære at færre får gå sin ønsketurnus, medgir Karin Andersen.

Viseadministrerende direktør Anne-Kari Bratten i arbeidsgiverforeningen Spekter mener Andersen og LO er inne på feil spor.

– Det er svært lite ufrivillig deltid i sykehussektoren. At vi har mange deltidsstillinger, skyldes at de ansatte selv ønsker å disponere sin arbeidstid og ikke ønsker å jobbe oftere enn hver tredje helg. Hvis alle som jobber deltid på norske sykehus, hadde jobbet fire helger mer i året, ville vi ha løst problemet med ufrivillig deltid, sier hun.

– Det finnes studenter som har en stillingsprosent på 8. Det ville være helt absurd å tilby overtid for å jobbe mer enn 8 prosent, legger hun til.

KS-leder Halvdan Skard sier kommunene jobber for å få flere til å si ja til heltid. - Men det er lettere sagt enn gjort. Mange ønsker ikke å jobbe fullt, sier han. (ANB-NTB)