Vil ha vekk de dumdristige

”Sikker planovergang” startet i Region Nord, men ble raskt landsomfattende, og mye tid har gått med til en rekke strakstiltak. Informasjonsrådgiver Stig Herjuaune i Jernbaneverket er prosjektleder og forteller at det er mye å gripe fatt i.

– Synergi er utviklet til et godt dataverktøy med stadig bedre rapportering. Når antallet meldte hendelser øker, er det vanskelig å si om situasjonen er verre enn tidligere, men den er ille, sier han. Samtidig viser erfaringene at tiltak gir resultater.

– På de fire milene mellom Stavanger og Egersund var det 97 Synergimeldinger i 2005. Av disse dreide 70 prosent seg om beruset ungdom på vei til eller fra fest. I år hadde vi en aksjon på Jærbanen i forkant av den tradisjonelt verste datoen i året, 16. mai, og det kom ingen meldinger om hendelser etter denne fotball- og festdagen.

Bredt samarbeid. En stor del av aktivitetene framover skal rette seg mot barn og ungdom, uten at det dermed er sagt at voksne alltid oppfører seg fornuftig. Noen meter ekstra til nærmeste undergang gjør det fristende med snarveier.

– Jernbaneverkets ansatte som reparerer gjerder med hull i, har opplevd at folk i bygninger tett innpå sporene banker på vinduet og viser fram avbitertanga. På Svartlamoen i Trondheim var det så ille at løsningen ble å sette opp mur på stedet. Samme problem har vi i Rognan, ved en bedrift med flere hundre ansatte. Et boligfelt ligger på den andre siden av jernbanelinja, og her blir gjerdet konsekvent klippet i stykker. Vi har deltatt på et fellesmøte, og diskutert problemet med ledelsen, men ingenting hjelper. Folk er til og med observert mens de klatrer igjennom godstog som venter på grønt lys.

I 2007 skal det sendes brev til samtlige naboer langs jernbanenettet i hele landet, der de blir minnet på sine plikter.

– Rørosbanen sto ferdig i 1877, så avtalene med grunneierne kan være inngått for 130 år siden. Etterkommerne kjenner ikke til ansvaret de har. Ved Trønderbanen ble det felt et epletre som sto så nært at det falt ut i skinnegangen. Da vi sjekket dokumentene sto det helt klart hva avstanden skal være. I Meråkerdalen hentes det ut mye tømmer, og der er det bygget driftsveier som endrer bekkeløpene. Stikkrennene ble lagt ut fra hvordan vannet opprinnelig renner, og slike forandringer kan undergrave skinnegangen på strekningen.

Brev til jegere. Synergimeldingene forteller ellers om behov for å treffe alle aldersgrupper. En samarbeidsavtale med Trygg Trafikk skal styrke arbeidet rettet mot barn. I høst får samtlige 16-åringer i landet et magasin der en konkurranse med premier skal få opp interessen. For å nå fram til friluftsfolket er Norsk Jeger- og Fiskerforbund trukket inn.

– Fiskestenger i karbon leder strøm, og på Voss har det vært en ulykke på grunn av kontakt med kjøreledningen. Og i nærheten av Grong ble noen tyske fiskere overrasket inne i en tunnel. Mellom seg bar de en båt full av fiskeutstyr og mat. Heldigvis var toget de møtte en Robel som klarte å stanse. Vi har også skrevet et brev i forkant av elgjakta som jaktlagene mottar sammen med kontrakten for leie av områdene. Der minner vi om at det er forbudt å krysse en jernbanelinje, og å skyte over skinnegangen. Med denne henvendelsen regner vi med å nå 70 prosent av samtlige lag.

Mange syndere. Alder er ingen hindring. En bestemor med to barnebarn huket seg under bommen på Tynset. Toget passerte med centimeters klaring.

– Der er de vant til skinnegangen som deler byen i to når tog passerer. Når skoledagen er slutt, kaster 15-åringene ranslene foran seg under bommen og stuper etter. Her satte vi inn et strakstiltak, og stilte opp sammen med politiet i forkant av ”problemtoget”.

Skiløpere langs Bergensbanen er blant dem som tar sjanser. Én krysset så tett foran toget at pulken ble truffet. Heldigvis var den kun fylt med matvarer. På Finse mistet en annen kontrollen over kiten, slik at den havnet i kjøreledningen og laget kortslutning. Ved påsketider satte ”Sikker planovergang” inn et støt på Ustaoset og Finse. Både på stasjonene og om bord var det aktiviteter, konkurranser for barn og informasjon til voksne. Så er spørsmålet hvor lenge slike tiltak har noen virkning.

– Min erfaring er at skolekampanjer kan ha effekt i to år, men med lokale variasjoner. Et eksempel er min egen hjemkommune, Malvik. Den var en versting når det gjaldt rapporter inn til Region Nord. Små barn tok seg av og til inn på sporet, og elever brukte skinnegangen som skolevei. Der prøvde vi en ny vri, og hadde møte med lærere, var i barnehagen og snakket med de ansatte, sendte et nyhetsbrev hjem til foreldrene hvor vi viste til noen stygge eksempler og gjorde dessuten oppmerksom på at loven forbyr all ferdsel i sporene. Etter den innsatsen tok det fire år før neste Synergimelding kom, og nå etter seks år er situasjonen fortsatt veldig mye bedre, med en og annen hendelse fra tid til annen. Men utfordringene er store, fra bestemoren og andre folk som har vent seg til jernbanen i nærmiljøet, til den uovervinnelige 15-åringen og den berusede 17-åringen, sier prosjektleder Stig Herjuaune.

Flere tiltak. – Fjerning av planoverganger er et prioritert arbeid, og en egen gruppe i Jernbaneverket jobber med dette. Informasjonsavdelingens oppgave er å informere om farene ved å krysse og oppholde seg i sporet, sier informasjonsdirektør Jan Erik Kregnes.

I alt er det rundt 4000 usikrede overganger, og Jernbaneverket bruker mellom 20 og 90 millioner kroner i året på dette arbeidet.

– Som en tommelfingerregel kan vi si at det koster én million kroner å fjerne en overgang. Noen krever ikke så mye, for eksempel de helt enkle som det finnes en del av i landbruket. Men satsingen er avhengig av de årlige bevilgningene fra Stortinget, sier Jan Erik Kregnes.