Vil lokke utflyttede rumenere hjem

Både politikere og representanter for fagbevegelsen håper EU-medlemskapet fører til at flere internasjonale bedrifter følger i Aker Yards fotspor og investere i Romania. De er enige om at det vil styrke landets økonomi, skape flere arbeidsplasser og gi folk et bedre liv. Men det hjelper ikke hvis lønnsnivået fortsatt holdes nede, mener fagbevegelsen.

De utenlandske

investeringene har ført til en økonomisk vekst på 6-7 prosent de siste årene. Det er ventet at den vil bli enda høyere i de kommende årene. For den vanlige rumenere betyr det at alt har blitt mye dyrere; matvarer, gass, strøm og bolig. Lønnsveksten har ikke fulgt etter, selv om minstelønna har gått opp fra rundt 670 kroner i måneden til 1100 kroner i løpet av noen få år. Gjennomsnittlig månedslønn i Romania er i dag rundt 2500 kroner. Lønnsforskjellene er store, til de som har lønninger på europeisk nivå til minstepensjonister. - Det sosiale gapet mellom rik og fattig blir bare større, bekymrer president Bogdan Iuliu Hossou i Alfa Cartel. 12 millioner rumenere anslås å leve under fattigdomsgrensa. - Alt skjer så fort. For fort. I dag koster enkelte matvarer like mye eller mer enn i Paris. Vi har på kort tid gått fra et samfunn med penger og ingen ting å kjøpe, til å ha dyre varer i butikken, men ingen penger, sier han. Politikere og arbeidsgivere får deler av skylden for lave lønninger, men fagbevegelsen er markert i kritikken mot politikken som føres av Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. - De ser ikke at bak tallene til selskapene er det mennesker som trenger penger for å få et anstendig liv, sier visepresident Ovidiu Jurca i Blocul National Sindical (BNS). Anti-globaliseringsbevegelsen kritiserer pengefondet for å presse på for et markedsliberalistisk system.- 200 euro er ikke nok for en voksen person til å ha et anstendig liv i Romania i dag. Når ingen gjør noe med det er det vanskelig å motivere arbeidere til å bli i landet. Vi oppmuntrer ikke folk om å reise, men det er ikke vanskelig å forstå, sier Jurca. Fagbevegelsen ønsker at lønnsveksten skal følge den økonomisk veksten etter en gitt nøkkel, men har ikke fått gjennomslag for en avtale om gradvis vekst over år. - Både politikerne og fagbevegelsen avviser imidlertid noen invasjon av rumenere til andre land. Masseutvandringen har allerede skjedd. I dag anslås det at minst 1, 6 millioner, ja – kanskje nærmere 2 millioner – jobber i andre europeiske land. Rundt en million befinner seg i Italia, 800 000 i Spania og 200 000 i Portugal. Nå håper de å lokke noen hjem, samt hindre utvandring blant annet ved å satse på utdanning.

Det er

anslagsvis 5, 3 millioner arbeidere i Romania. Arbeidsledigheten er 7, 9 prosent, men man regner med at det er en del skjult ledighet. Rundt 3, 5 millioner er fagorganisert i en av de fem hovedsammenslutningene. Fire av hovedsammenslutningene har bestemt seg for å gjøre nødvendige skritt for en sammenslåing. Målet er at det nye ”LO’et” skal være oppe og gå fra 2008. BNS tok allerede i 2004 initiativ overfor den største arbeidstakerorganisasjonen CNSLR Fratia, men samarbeidet strandet. Nå er også CSDR og CSN Meridian med. Den nye sammenslutningen får 2-2, 5 millioner medlemmer i både offentlig og privat sektor. - Sammenslåing er veldig viktig, blant annet for å møte konkurransen fra multinasjonale selskaper. De er vanskelige forhandlingsmotparter som i mange sammenhenger prøver å unngå lover og avtaleverk som allerede er i Romania, sier Jurca. - Det er et viktig skritt å få fra å være fem til å bli to, selv om idealet hadde vært å samle alle i en organisasjon. Men uansett blir vi en stor og viktig kraft, som ingen kan se bort fra, mener han. Han forventer et godt samarbeid med Alfa Cartel som blir stående utenfor.

Presidenten

i Alfa Cartel tror også på et samarbeid, men avviser tanken om å bli med i det nye LO’et. - Alfa Cartel ble stiftet i 1990 på et uavhengig politisk grunnlag og slik skal det være, sier Hossu som anklager de andre for å bli styrt av et nytt politisk parti som er på trappene. - Vi vil ikke ha noen politiske bånd. Det er viktig med et klart skille mellom politikk og fagbevegelse. Vi må kunne samarbeide med alle politiske partier fra sak til sak, ikke bare ett, sier han. Hossu ønsker imidlertid sammenslåingen velkommen og tror den vil tjene arbeidstakerne.

For både

Hossu og Jurca er dialogen med politikere og myndighetene viktig. - Vi har makt gjennom de formelle komiteene og det er veien å gå for å få gjennomslag for fagbevegelsens forslag, sier Jurca. Begge mener den sosiale dialogen og trepartssamarbeidet er for svakt. - Den er relativt godt institusjonalisert i Romania. Vi sitter i samarbeidsutvalg og komiteer. Men i mange saker som angår arbeidslivet, så fungerer det ikke som det skal. Myndighetene er redd for å miste kontroll og makt, mener Hossu. Fagbevegelsen håper EU-medlemskapet føre til et raskere implementering av EU-standarder, lov- og avtaleverk.